Anmeldelse av Split Second, engelsk (britisk) film fra 1992

Året er 2008. I et oversvømmet London, blir et lik blir funnet og hjertet er borte. Politiagent Harley Stone blir satt på saken etter noen år suspensjon. Han og hans nye partner Dick Durkin prøver å finne ut hva slags psykopat de hanskes med. De to oppdager snart at morderen de er på jakt etter ikke er menneskelig.

Sci-fi/action/grøsser-filmen Split Second fra 1992 er det nok ikke mange nordmenn som kjenner til. Mye er nok på grunn av at den ikke ble noen stor hitt i USA, når det såkalte L.A. Riots tok til. I tillegg fikk ikke Split Second noen gode anmeldelser. Kritikkene gikk på at manuset ble sett på som kjedelig og produksjonsdesignen veldig billig. Filmen ble etterhvert en hitt på VHS noen steder i verden. Og er nå ute på blu-ray i to utgaver.

Hovedrollen, Harley Stone, spilles av nederlenderen Rutger Hauer. Rutger har vært med i mange store filmer som Blade Runner, Batman Begins og Sin City for å nevne noen. Hans figur Harley Stone har ikke vært seg selv etter hans forrige partner Foster McLaine ble drept av morderen. Stone lever nå med angst og på røyk, kaffe og sjokolade. Fine Kim Catrall spiller Michelle, Stones eks-kjærste og Fosters enke. Hvis du legger merke til det så har Kim den samme frisyren hun hadde i Star Trek 6, noe som tyder på at innspillingen til Split Second startet rett etter Star Trek 6. Skotten Neil Duncan, som nå kaller seg for Alastair Duncan, spiller Stones nye partner Dick Durkin. Etternavnet til rollefiguren hans er noe av mest rareste som finnes. Neil har gjort mye 'voice over' arbeid nå for tiden, men er kanskje mest kjent fra krim-serien Taggart og han hadde en liten rolle i David Finchers The Girl With The Dragon Tatoo. Alun Armstrong spiller politisjef Thrasher. Holdingen til Thrasher er muligens som mange andre politisjefer i filmer: Banner veldig mye og har et veldig høyt temperament. Den avdøde Pete Postlehlwaite spiller konstabel Paulsen som har noen gnisninger med Stone siden Paulsen og Forster av gode venner, og Michael J. Pollard spiller rottefangeren.

Regissør Tony Maylam hadde så mye problemer og stress at han forlot produksjonen før innspillingen var ferdig. Second Unit regissør Ian Sharp tok over og filmet noen ekstra scener i tillegg til filmens klimaks. Filmens såkalte Creature Effects ble gjort Stephen Norrington, som etterhvert ble en regissør på egen hånd. Mye av spesial effektene ble gjort foran kameraet noe som gjør at det ikke føles utdatert i det hele tatt. Til tross at musikken til Stephen W. Parsons og Francis Haines høres ut som en mix av Terminator og Die Hard, så er den temmelig god og funger i sin helhet kjempebra i filmen.

Split Second har alt en B-film skal ha. Noen kjente skuespillere, en rar historie, bra action og masser av humor. Den er ikke ute etter å vinne priser og eller å bli sett på som et mesterverk. Den er bare der for å gi deg en underholdningsrik lørdagskveld. Filmen har noen feil med manuset så klart og den åpenbare billige produksjondesignen og regien. Men det gjør ikke det spor. Rugter Hauer rolleprestasjon kan beskrives som så dårlig at den er bra, noe som kort sagt stemmer i Split Second, men Rutger er jo en strålende skuespiller, så det blir rett og slett sjarmerende. De andre prestasjonene fra Kim, Neil og andre er også gode og Alun Armstrongs prestasjon er så kongebra at han nesten stjeler filmen. Det er så klart noen B-filmer som kan klassifiseres som mye bedre en Split Second, og det skal jeg respektere. Men for meg så vil jeg si at Split Second er den av de beste B-filmene som finnes. Her blir det en sterk firer, til tross filmens problemer. Om jeg skulle ha kritisert filmen til døde, ville det ikke vært noen nytelse igjen. Hvis du er interessert til å se Split Second, så finnes det to blu-rayer å jakte på, eller til de som har Altibox så kan du leie den der. For å si det slik: Gi Spilt Second en verdig sjanse.

Se om film er på streaming:

The Burning - Fascinerende nostalgi