Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Independence Day 2: Resurgence (Independence Day: Resurgence), amerikansk film fra 2016

Action, Eventyr, Sci-Fi Spilletid: 119 minutter Aldersgrense: 12 år

Trailere

  Independence Day 2: Resurgence - Trailer 22.04.2016

Katastrofefilm.

[Skrevet av: Tore André Øyås, Dato: 30.06.2016]

Det har gått 20 år siden jorden ble angrepet av en alieninvasjon som kunne ha utryddet menneskeheten. Ved hjelp av gjenvunnet utenomjordisk teknologi har nasjonene på jorden gått sammen om å opprette et enormt forsvarsprogram, Earth Space Defense Program, for å beskytte oss. Men så returnerer romvesenene til jorda og ingenting kan forberede menneskeheten på det som skal komme…

Annonse:

Roland Emmerichs oppfølger til sin egen legendariske klassiker fra 1996 er endelig her. Det har altså gått 20 år siden vi fikk en av de mest populære sci-fi invasjonene på kino, en film som med datidens teknologi kunne glitre med gode effekter og realistiske katastrofescenarioer vi aldri glemmer.

Dette var 20 år siden altså, og Emmerich har nesten ikke gjort stort annet i årene siden. Andre katastrofer som ”The Day After Tomorrow”, ”2012” og ”White House Down” pryder hans CV, og som underholdningsregissør fra Hollywood må han regnes som blant mainstreamfilmens aller største konger. Dette er ikke nødvendigvis noe komplement, filmene hans er nemlig provoserende svake, sett bort i fra fryden og gammen det kan være å se kjente bygg og symbolske verdier bli smadret i hjel selvsagt!

Hva har så ”I.D.:Resurgence” å tilby i 2016? Lite og ingenting, dessverre. Åpningen byr på smått nostalgiske toner og linjer, og filmen tar seg heldigvis lang og god tid til å bygge opp til det første store slaget. En drøss med karakterer, nye og gamle, skal dekkes og slik får vi ikke tid til å knyttes stort til noen av dem. Det går heller ikke lange tiden før vi får bekreftet det man kanskje fryktet, at ting er like streit, kleint og amerikansk som forrige gang, på godt og vondt.

Emmerich har altså ikke utviklet seg på 20 år. Det er imidlertid bra at de har giddet å trekke tråder til gamle og nyere karakterer, slik at historien i det minste føles som nettopp en oppfølger.

Her er selvsagt nå ekspresidenten i Bill Pullman, små bilder og hint til Will Smith som ikke er i blant dem lenger, og flere bikarakterer returnerer også. Nye navn er Liam Hemsworth, Maika Monroe og Jessie T. Usher som de unge og håpefulle. Stødige Charlotte Gainsbourg, som er kjent for langt mer sære og uforglemmelige titler som Triers ”Nymphomaniac” og ”Antichrist”, er imidlertid nesten surrealistisk å se i en slik film!

Men, et homofilt par og en kvinnelig president er det jammen meg blitt, så litt oppdatert er selv Emmerich og hans 5 (!) manusforfattere. Karakterene er dog klassisk overflatisk skrevet og levert, med en fæl form for hyperklisjé humor og streithet det dessverre lukter, eh ja,1996 av.

Den eneste som virker litt distansert og ironisk i sin humor er, igjen, Jeff Goldblum som avleverer noen herlige smarte strofer, langt unna andre karakterers klisjéskrevne forsøk på møl av en humor. Flere av ”klovnekarakterene" fra 96 er altså (dessverre) også tilbake, og disse føles bare fæle i dag. Bitte litt gjensynmoro er det da, men når disse enda går på kleint manus og slik, ja da blir man fort mer irritert enn underholdt.

Det er i det hele tatt så mye som irriterer, maser og gnåler i denne filmen at det nesten er beundringsverdig. Det overfylte karaktergalleriet er allerede nevnt, mens manus er spekket med jabbing og dialog, for det meste rundt hva man skal gjøre og ikke gjøre, hva grep man skal utføre mot romvesenene. Det er verken spennende, forståelig eller interessant det som diskuteres, noe som er smått utrolig med tanke på den i utgangspunktet spente situasjonen!

Filmens beste del er mot slutten når sjefsmora av en alien får opptre mot et hvitt, nakent ørkenlandskap, først da smaker det visuelt snadder og minneverdig enkeltscene! Resten av filmen er et sammensurium av farger, dataeffekter, detaljer, karakterer og rot som ikke fester seg på netthinnen slik originalen gjorde. Det er videre noe utrolig kjedelig og uengasjerende over hele filmen, og alt føles så dynket i genreklisjeer at den setter selv Hollywood 20 år tilbake i tid.

De to siste årtiene har vi nemlig sett så alt for mye både sci fi, katastrofefilm og dommedagsfilmer at litt nostalgi ikke klarer å redde ”I.D.:Resurgence” fra å bli en veldig forglemmelig film. Her er null spenning, lite interessante karakterer, og en forutsigbarhet som er helt utrolig! Det tråkkes på alle de kommersielle strengene, bare for å tilfredsstille et ukritisk og overflatisk publikum. Man kan bli fornærmet av mindre, men så lenge folk går og ser slike filmer vil de også bli laget.

Det er allerede klart at enda en film kommer, også dette i Emmerichs regi. Det vil ikke akkurat bli en begivenhet i nærheten av originalen fra 1996. Vi som husker tilbake 20 år har forhåpentligvis vokst såpass som filmpublikum at vi gjennomser dette som det mølet det er, en film som trekker underholdningsmediet kraftig tilbake i tid på nesten alle måter.

(Alle bilder: Foto/Copyright: 20th Century Fox)




Les også anmeldelser i samme filmserie:
- Independence Day - Romvesen kommer til jorden i gigantiske UFO-er

Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Midway - Under middels om heftig avgjørende krigsslag
- White House Down - Klisjédynget action uten sidestykke!
- Anonymous - Bor det ikke mer i Shakespeares mystikk enn dette?
- 2012 - Oppsvulmet gigant
- 10,000 B.C. - Klisjemessig steinaldereventyr
- The Day After Tomorrow - Ikke helt katastrofe
- Patrioten - Lang og god
- Godzilla - Skuffende monsterblockbuster som feiler på nærmest alle plan
- Independence Day - Romvesen kommer til jorden i gigantiske UFO-er
- Stargate - Lett underholdning med litt sci-fi med på kjøpet
- Universal Soldier - Forsøker å etterligne Terminator-franshisen
- Moon 44 - Emmerick viser Hollywodtakter med denne tyske sci-fi-filmen

Les også andre anmeldelser av utgivelse:
- Effekttungt med syltynn historie om romvesen som kommer tilbake
- Oppfølgeren vi ikke trengte

Diskusjon

Omtalespalte: Kinofilm

Les flere kino-omtaler med mer.
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(2,9 av 6 - 67 stemmer)

Kritikker i media

  • Independence Day 2: Resurgence
  • FilmMagasinet
  • Empire Magazine
  • IGN.com
  • Jyllands-Posten
  • Ekstra Bladet (Danmark)
  • B.T. (Danmark)
  • Filmz.dk
  • Cinemaonline.dk
  • Variety
  • The Hollywood Reporter
  • Los Angeles Times
  • Defilmblog.be
  • Joblo.com
  • theactionelite.com
  • Verdens Gang
  • Dagsavisen
  • Romerikets Blad
  • Berlingske Tidene
  • Politiken (Danmark)
  • Cinemazone
  • Filmsnakk.no
  • Filmmagasinet Ekko
  • Gamereactor.no
  • Trauma-magazine.com
  • Krsby.no
  • Roysskriverier.blogspot.no
  • The Telegraph
  • Total Film
  • Screenrant.com
  • Time
  • RogerEbert.com
  • Dagbladet
  • Side2
  • Stavanger Aftenblad
  • NRK P3 - Filmpolitiet
  • Filmfront
  • Gudbrandsdølen Dagningen
  • Cine.no
  • Göteborgs-Posten
  • Soundvenue.com
  • Moovy.dk
  • The New York Times
  • Cinemablend.com
  • New York Post
  • The Guardian
  • Skont Productions (Youtube)
  • Film-nyt.dk
  • filmkorn.dk
  • Filmpuls.dk
  • Indiewire.com
  • Heftig

Land:

USA

Språk:

Engelsk

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2020 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.