Anmeldelse av Don't Breathe, amerikansk film fra 2016

Rocky ønsker å starte et nytt og bedre liv med sin yngre søster, og hun blir derfor med på å rane et hus hvor en blind og rik ekssoldat bor. Sammen med kjæresten og en kamerat håper hun å få tak i mannens kjente store formue, sannsynligvis gjemt i en safe inne i huset. Den blinde mannen skal imidlertid vise seg å være en hard negl å finte ut, og gjengen må finne en måte å rømme fra det igjenboltrede huset før det er for sent.

Regissør Fede Alvarez debuterte med nyinnspillingen av ”Evil Dead” i 2013 og følger nå opp denne suksessen med en type skrekk det både lukter smått nytenkende rundt, samt kan komme til å skremme enkelte skikkelig!

Innen kategorien 'hjemmeinvasjon', noe det etter hvert har blitt svært mange av, føles ”Don’t breathe” i hvert fall litt nytenkende, smått omvendt i sin historie og løst på en tidvis finurlig, uforutsigbar og intens måte.

Hovedkarakteren Rocky, spilt av Jane Levy, føles imidlertid ikke så voldsomt verken likandes, stakkarslig eller sympatisk til at man bryr seg for mye om henne. Da er det noe annet med Dylan Minette i rollen som Alex, kameraten som i det minste føles om en snill og samvittighetsfull kar som rett og slett bare har havnet i blant feil venner og på feil sted til feil tid.

Sympatien med Rocky mildnes dog litt når vi skjønne hennes familiebakgrunn og intensjoner med å begå ranet, men det er interessant at balansen mellom hvem som er ofrene her hele tiden veksler mellom Rocky og gjengen, og den stakkars mannen som blir ranet.

Stephen Lang som den blinde mannen er dessuten god, både som overbevisende og creepy! Nå skal det da etter hvert vise seg at også han heller ikke er verdens mest uskyldige kar, men som skrekkfilm er det godt å se og kjenne på denne todelte skildringen av folkene, på begge sider.

Også det at nivåene av menneskelighet preger begge parter gjør disse til noe mer enn overforenkla stive figurer som ofte preger amerikansk skrekk. Selvsagt er historien søkt, men den tråkker heller aldri helt over i det usannsynlige og den tilbyr flere overraskelser underveis i vendinger og sjokk.

Alvarez sin stil i regi bærer preg av å være litt utydelig av og til. Flere steder i overganger og klipp føles den litt brå, klønete ueffektiv, som for eksempelvis når kamera plutselig viser noe skummelt, men uten å effektivisere det med lyd, musikk eller liknende.

Effekten blir slik ikke alltid ultimat utnyttet, selv om det sikkert bevisst er forsøkt gjort nettopp uten brå og bråkete musikk. Lyden er også noe som bevisst justeres og manipuleres her og der, og resultatet blir litt kunstig påfallende flere steder, mens motsatt veldig effektivt andre steder.

Som skrekk føles derfor ”Don’t Breathe” litt varierende, og ikke minst subjektiv i hvor skummel den vil oppleves. Historien er dessuten egentlig vel så trist og tragisk, som direkte skummel og skremmende.

Kombinasjonen her er dog med på å gjøre denne filmen litt mer rik og velfylt enn de mer tomme og klisjémessige grøsserne, og understreker den nevnte helheten som litt særegen og nytenkende. Vel verdt et kinobesøk dette, hvor man selv titt og ofte sitter og nettopp holder pusten!

(Foto/Copyright: United International Pictures)

The Girl in the Spider's Web - Elisabeth Salander som Batwoman og Jane Bond

Evil Dead - En verdig remake som står godt på egne ben!