Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Kjempen (Jätten), svensk film fra 2016

Drama Spilletid: 86 minutter Aldersgrense: 9 år

Spennende ambisiøs film gaper over for mye

[Skrevet av: Tore André Øyås, Dato: 23.03.2017]

Richard er født autistisk og deformert og han ble tidlig tatt fra sin mor. 30 år senere er han fast bestemt på å vende tilbake til henne, men livet er sjeldent lett og Richard møter på mange tilbakeslag. Hans store lyspunkt i livet er idretten Boule, og sammen med kompisen Roland er drømmen å kvalifisere seg til det nordiske mesterskapet i København. Klarer han dette, kan han også makte å vinne det store troféet som han kan vise til mamma!

Annonse:

Kjempen er en noe nær svensk sosialrealistisk og dokumentarisk beretning som kan minne både om Roy Anderssons særegne triste og gråe svenske hverdagsskildringer, samt diverse utskuddsportretter som Forest Gump og andre underdog-portretter.

Det er med andre ord duket for en i bunn klassisk fortelling om den svake og annerledes David mot det store og stygge samfunnet Goliat som på mange måter byr på store utfordringer og kamper. Men av flere kompliserte og vanskelige filmatiske og menneskelige grunner funker ikke helt Kjempen slik den trolig er tilsiktet og ment.

Selve tittelen spiller på Richards måte å gå inn i seg selv på i vanskelige situasjoner. Han ser seg selv som en gigantisk kjempe som målrettet går igjennom vakkert men ujevnt landskap, eller går over hindringer som bygninger og stengsler i livet.

Dette illusterer regissør Johannes Nyholm ved å bruke en blanding av virkelige landskapsbilder, animasjon og spesialeffekter, vakkert særegent for å illustrere Richards innvendige kamp og styrke. Den westernaktige musikken understreker også dette; Richard som en nærmest ensom rytter mot verden, alene på vei mot et personlig mål i solnedgang.

Et lite problem oppstår om man vet og skjønner at det er snakk om skuespill her, og ikke en reell person og situasjon. Sminken av og skuespillet til Christian Andrén er fortreffelig og veldig bra, for Richard har virkelig personlighet når han lyser opp, har det fint eller blir bestemt og provosert.

Likevel settes diverse mekanismer inni oss i gang, som eksempelvis at man føler seg litt ”lurt” og forsøkt manipulert med en filmkarakter som er tilgjort såpass spesiell og stakkarslig.

Det hjelper heller ikke på filmens vegne at de som mobber Richard er så stereotypisk overforenklet fremstilt at kunstigheten og en overtydelig insistering på at ’nå skal man synes synd på Richard’ oppstår her og der.

Man blir videre også litt provosert av fremstillingen av ”normale” folk som så enkle og onde at utfallet og effekten kommer tilbake i retur på en negativ og selvsagt utilsiktet måte. Dette får en kanskje derfor ta på kontoen for en langfilmdebutant som kommer til litt for kort i sine forsøk på karaktertegninger.

Karakterene ellers virker nemlig også litt for skjematiske og makter ikke fremvise noe dybde. Dette vises ikke minst igjennom Richards nære venn og kamerat Roland som mest føles som en klisjésvenske. Moren til Richard får på sin side ikke tid til å vise seg som et menneske, mer som en forenklet psykisk ødelagt mor som stenger seg inne og lukker verden ute. That's it.

Intensjonene er selvsagt gode, delvis også i enkelte scener treffende virkningsfulle og rørende. Nesten like ofte oppstår likevel dessverre denne kunstigheten som en oppegående tilskuer trolig gjennomskuer og videre føler seg litt fordummet i møte med.

Kjempen er en type film som vil oppleves veldig subjektivt og individuelt dog. Dette avhenger mye av om man velger å lukke øynene og bare bli med på tanken om at det er synd på Richard. Men er det riktig å bare bli emosjonelt revet med, uten å stille spørsmål ved og være litt kritisk til diverse fremstillinger i filmen?

En ubehagelig eim av naivitet preger også filmen så man tidvis blir fly forbanna. Er det for eksempel riktig å fremstille funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede som bare glade og lykkelige, slik det gjøres på pleiehjemmet der Richard bor? Blir ikke dette en misoppfatning hvor vi som publikum slipper unna med at beboerne bare er ”søte og herlige"?

Videre kan man også spørre seg om det er rett å hevde at om man bare står på, ja så klarer man det utroligste i livet, i sann utopisk Forest Gump-stil. Livet er da virkelig ikke så naivt og rosenrødt, er det vel?!

Det er ikke kjekt å være kritisk negativ mot en film som helt soleklart har kun gode hensikter. Når summen av forsøket, grepene og effektene likevel blir såpass problematisk, ja så må dette tas opp til diskusjon.

Filmen er hedret til fulle i Sverige, men det er ikke så rart, den har mye vakkert på hjertet og er veldig filmatisk spennende siden den skiller seg kraftig ut. Det er på mange måter ikke så rart at man da har valgt å hedre dens sterke sider, mer enn å åpne øynene og se denne historien mer objektivt og utenifra.

Oppsummeringen må slik bli at Nyholm gaper over for mye i all sin sikkert bankende hjertegode intensjon om å tale de ”svakes” sak. Dette med en film som blant annet får for enkle og overflatiske karakterer og skyter seg selv litt i foten ved å virke for insisterende, moraliserende og rett og slett for kunstig.

Kjempen er virkelig en ambisiøs og et tøft spennende usvensk forsøk på et særegent karakterdrama, det skal filmen ha, men effekten er for vaklende og faller sammen helhetlig.

(Foto/Copyright: AS Fidalgo)




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Koko-di Koko-da - Særegen og "koko" tilnærming til sorg og traumer

Diskusjon

Omtalespalte: Kinofilm

Les flere kino-omtaler med mer.
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,7 av 6 - 32 stemmer)

Kritikker i media

  • Kjempen
  • Kommunalarbetaren
  • Bergens Tidene
  • Adressavisen
  • Aftenposten
  • FilmMagasinet
  • NRK P3 - Filmpolitiet
  • Svenska Dagbladet
  • Politiken (Danmark)
  • Cinemazone
  • Cine.no
  • Filmmagasinet Ekko
  • Göteborgs-Posten
  • Aftonbladet
  • Expressen
  • Sydsvenskan
  • Filmeye.se
  • Moviezine.se
  • Kulturnyheterna
  • Konstpretton.se
  • Filmtopp.se
  • Kulturbloggen.com
  • Dagens nyheter
  • P1 Kulturnytt (Sverige)
  • TVdags.se
  • Metro.se
  • Videosondag.se
  • Dagsavisen
  • Berlingske Tidene
  • SR P4
  • Filmfront

Land:

Sverige, Danmark

Språk:

Svensk

Filmselskap:

Garagefilm International, Sveriges Television (SVT), Beofilm, Film Väst

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 

«Familien Addams»

 

«Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul»

 
 

«Last Christmas»

 

«Dolemite Is My Name»

 

«Rashomon - Demonenes port»

 

«Terminator: Dark Fate»

 

«Addams Family Values»

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.