Anmeldelse av Milk, amerikansk film fra 2008

Harvey Milk er en engasjert mann med homofil legning. Han er lei av at folk som deler hans legning blir sett ned på. Han tar saken i egne hender og kaster seg inn i den politiske kampen om å få plass i kommunestyret i San Francisco.

Homser blir banket av politiet og skydd av bråkebøtter. De blir nektet å kjøp i butikker og møter mye motbør av andre krefter. Homsene trengte Harvey Milk for å kjempe for deres rettigheter og stoppe diskrimineringen. Harvey Milk var med dette den første politikeren som stod åpent fram som homse.

Filmen er lagt opp som en biografi som bygger på de ekte hendelsene i Harvey Milks liv og hans liv innen politikken. Det er et rørende drama som beretter om en mann som kjemper for det han tror på og retten til å ikke bli undertrykt, som den personen han er og alle andre som deler hans legning.

Sean Penn gjør en strålende rolle som den homofile politikeren Harvey Milk. Penn har virkelig vist at han er en karakterskuespiller av høy rang og kaster med denne rollen seg for alvor inn i kampen om Oscar for beste mannlige skuespiller. I sterke andre sentrale andre roller finner vi Josh Brolin, James Franco og Emile Hirsch.

Man kan si at regissøren Gus Van Sant (bak filmer som Finding Forrester og Good Will Hunting) gjennomfører en god film om et høyaktuelt tema selv i dag.

Don't Worry, He Won't Get Far on Foot - Phoenix briljerer i tragikomisk biopic

Promised Land - Godt og engasjernede håndverk

Paranoid Park - Vakker og øm tennåringstilværelse

Elefanten - Severdig innblikk om en uforståelig hendelse

Møtet Med Forrester - Herlig feelgood-møte mellom gammelt og ungt intellekt

Den Enestående Will Hunting - Lunt og engasjerende feelgooddrama for hele folket

I drift mot Idaho - Kunstnerisk og ambisiøst av Gus Van Sant