Anmeldelse av Ferdinand, amerikansk film fra 2017

Ferdinand er en stor sterk okse med det store hjerte. Men han er av den fredelige sorten som heller liker blomster istedet for tyrefekting. De andre oksene på gården til Ferdinand er mer opptatt av å vise hvem som er sterkest og best, men Ferdinand blir ikke respektert for sine verdier som er av den mer milde sorten. Men når Ferdinand blir stukket av en bie på en blomsterfestival han er på, blir han oppfattet som et stort og farlig dyr. Det gjør at en tyrefekter kommer til gården hans for å se på oksene. Men Ferdinand tenker å rømme sammen med de andre oksene slik at de skal slippe å enten bli drept på tyrefekterarenaen eller bli slaktet som steik...

Jeg visste fint lite om filmen på forhånd annet enn at den handlet om oksen Ferdinand som liker å ta det rolig og lukte på blomster. Hadde kun sett Disneys versjon i kortfilmen på en av deres tidlige Disneyklassikere. Jeg lurte litt på hvordan man kunne lage en hel film ut av den enkle historien om Ferdinand, og filmskaperne har ikke skapt den aller beste historien, men filmen er bra engasjerende likevel, selv om filmen kunne vært mer intens om den hadde vært kortere. Det er også noen triste elementer i filmen som da okser blir sendt til slakteren.

Filmen er laget av samme selskap som gav oss Istid-filmene og Rio-filmene. Animasjonen er det ingenting å si på. Rollefigurene har stor sjarme og bakgrunnene er flotte og detaljrike. Det er litt humor mellom slagene også. Eksempelvis er scenen i porselensbutikken både morsom og litt enkel, der oksen spankulerer rundt i butikken og forsøker å ikke knuse alt rundt ham imens en eldre nærsynt dame børster støv av all porselenet.

Det hele er litt treg igang, men du får heldigvis mer action mot slutten av filmen der filmen svir av mer krutt. Jo lenger ut i filmen du kommer, jo større hjerte får du for oksen Ferdinand. Han er litt av en kjernekar som bryr seg om alle rundt ham. Alle de andre oksene ønsker er å bli stor, sterk og berømt for å slåss mot matadorene, men Ferdinand ser at det å slåss ikke er viktig for ham. Han finner også ut at oksen aldri vinner i tyrefekting. Slutten er også passe greit utført med god moral og en snill avslutning på det hele.

Konklusjon
Ferdinand er en lun og fin animasjonsfilm for hele familien. Liker hvordan filmen spiller på hvordan Ferdinand er seg selv uansett hva andre sier til ham. Han er outsideren i gjengen og en glup en sådan. Filmen kan føles tidvis litt langdryg for voksne, men jeg tror dette fungerer bra for barna hele veien. Humoren er litt fysisk med slapstick med mer, men følte at filmskaperne hadde mer å gå på i den retningen for å krydre filmen enda mer. Likevel er det nok substans i Ferdinand til å føles som et trygt og fint filmvalg, men samtidig har filmen noe å gå på for å nå opp til de aller beste dataanimasjonsfilmene som har preget filmverdenen de siste 20 årene.

Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Rio 2 - Fornøyelig karneval i Amazonas
- Rio - Flott og vakkert, men noe masete fra Rio
- Istid 3 - Dinosaurene kommer - Knallsterk tredjeomgang!
- Istid 2 - Mer moro med Sid og flokken når istiden går mot slutten
- Istid - Istid er fremdeles en artig familiefilm

Les også andre anmeldelser av utgivelse:
- Kjent historie, dratt litt for langt
- Søtt og ufarlig om snille Ferdinand