Anmeldelse av Wild Things: Diamonds in the Rough, amerikansk film fra 2005

Marie Clifford er en ung, rik og vakker jente som snart fyller 18. Når blir myndig, vil hun arve sin avdøde mors formue og samt noen svært verdifulle diamanter. Alt blir surnet til når hennes stefar Jay Clifford blir anklaget for å ha voldtatt en lokal løs tenåringsjente ved navn Elena. Marie må da bestemme seg om hun vil bruke diamantene til å hjelpe ham. Dette setter igang en historie fylt av svik, dobbelt-spill, utpressing og mord. Da blir det opp til FBI-agent Kristen Richards å finne ut hvem som er uskyldig, hvem som er skyldig og hvem som vil ende opp med diamantene...

Dette er den andre oppfølgeren til Wild Things fra 1998. Filmen begynner omtrent kliss likt som de to første filmene med ørsmå variasjoner. Det vil si at det starter med et foredrag i gymsalen, for så å klippe til et sportsarrangement. Deretter begynner lureriene som skal danne en ny Wild Things-suppe. Men selv om historien ble presentert bra i første film med en del overraskende tvister, blir oppfølgerne veldig bleke i forhold. Det fordi man kan lukte på mils avstand hvordan dette vil utarte seg.

Lurer på om denne filmen har så mye å tilføre til konseptet, og det har den dessverre ikke. Som vanlig er det involvert en rettssak og en del folk som blir ført bak lyset. Alt er selvsagt iscenesatt for å slå kloen i store verdier. Vi får også se litt ‘titties’ og heite scener i bassenget. Litt sumpbåtkjøring i sumpen. Liker særlig ikke de mange likhetene i handlingen og scener fra første film. Det vitner bare om dårlig oppfinnsomhet i manuset. Det burde være rom for å lage bedre historier enn dette. Og når selve hovedhistorien er mildt sagt løvtynn og svært søkt, hjelper ikke akkurat dette på inntrykket.

Skuespillet er også noe som trekker mye ned. Det er ingen kvalitetspill på noe plan og ingen av skuespillerne stikker seg ut med uthevet sjarme eller noe annet ut over sitt utseende. Det er nemlig noen vakre kvinner og menn med i filmen, men det i seg selv er ikke nok når utstrålingen og troverdigheten mangler. Det er noen småkjente fjes i noen av rollene, men ingen skuespillere du har anelse på navnet til.

Disse filmene er ikke stort å skrive hjem om etter den første. Filmen har en veldig lys og ledig stemning, men er litt for rett filmet uten noen fiffige kunstneriske og friske filmgrep som kunne løftet filmen opp fra gjørmen. Med andre ord skjønner vi raskt at vi ikke har med en storproduksjon å gjøre, men heller en b-film som melker konseptet til første film noe voldsomt og bare har det å skilte med, ingenting annet.

Konklusjon
Wild Things 3 fremstår som en lite gjennomarbeidet b-film som mildt sagt melker konseptet og suksessen av første film i serien. Filmen har dog en liten kul tvist som gjør dette litt mer severdig enn film nummer to i rekken. Planen er veldig voldsom i filmen, men det gjør den jo litt gøy også. Det er jo tross alt det man ser disse filmene for.

Med andre ord minner dette mer om den første filmen enn den andre gjorde, som føltes helt gjennomsiktig. Men til tross for en ørliten optimisme oppleves dette som litt i svakeste laget. Filmen har har ikke nok å komme med og klarer alltid helt å komme seg opp av b-filmkløften. Det gjør at filmen langt i fra er like underholdende som det den kunne blitt om filmen hadde hatt et større budsjett eller bedre filmskapere bak produksjonen.

Se om film er på streaming:

Wild Things: Foursome - Nye ville forviklinger i fjerde omgang

Wild Things 2 - Ny omgang lurendreier for å stikke av med penger

Wild Things - Kampen om pengene...