Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Passion, fransk film fra 1982

Komedie, Drama Spilletid: 88 minutter

1980-tallsforsøket på metakunstfilmen fra Godard

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 31.08.2019]

Alt handler om Jerzy, som er en polsk regissør. Han lager en kunstfilm i et studio i Sveits. Hans produsent László er utålmodig fordi det ikke er noen åpenbar historie til filmen, og Jerzy fortsetter å forsinke og avbryte innspillingen med snakk om vanskeligheter med belysningen. I løpet av filmen blir Jerzy involvert med to lokale kvinner: Isabelle, en alvorlig ung fabrikkarbeider, og Hanna, den verdslige tyske eieren av motellet der mannskapet bor. Hanna er gift med Michel, en vanskelig mann med en kronisk hoste som eier fabrikken der Isabelle jobber. Vi blir med under den vanskelige innspillingen av filmen som virker å aldri bli ferdig...

Annonse:

Filmen åpner poetisk med majestetisk og dramatisk filmmusikk, imens et fly stiger til værs opp mot skyene. Jean-Luc Godard er en elsket og hatet filmskaper for de samme grunnene. Han skaper ofte filmkunst slik ingen andre gjør det. Og jeg må si jeg var spent på hvordan Godard lagde film på 1980-tallet som jeg nå var kommet til. Har nesten bare sett nittensekstitallsfilmer fra ham. Det første som møter meg er et bilde i filmen som virker mye mer glød i bildet og litt klarere i fargene enn mange av hans 1960-tallsfilmer.

Denne filmen var laget i 4:3-format. Det var litt uvant i begynnelsen. Filmen har noen vakre bilder, men er laget uten så mange krumspring og spennende presentasjonsteknikker som Godard lekte seg med på 1960-tallet. Selv om ikke filmens historie eller plott er så spennende, ser filmen imidlertid ganske kul og flott ut hele veien. Det blir også noen nakne unge kvinner i filmen som det ofte er i kunstfilmer. Det er ikke like mye dialog som jeg er vant med fra eldre Godard-film. Og filmen består ofte av at vi observerer folk på settet til filmen i filmen. Av kjente skuespillere treffer vi Isabelle Huppert som den uglamorøse fabrikkarbeideren.

Dette er en film man enten liker premisset for, eller ikke kan fordra. For min del likte jeg noen av bildene vi får presentert og stilen i filmen og rytmen er noe jeg er fan av. Men filmen var litt mer vanskelig å virkelig komme under huden på enn jeg hadde sett for meg på forhånd. Dette er jo erkekunstnerisk som en metafilm av dimensjoner. En slik metafilm har vi fått presentert av Godard med lite hell i ‘Contempt’ fra 1963, men dette var innimellom temmelig lekkert og friskt som bildekomposisjonen og mye mer innbydende enn ‘Contempt’, men historien vi får fortalt er temmelig trauste og lite engasjerende saker. Liker derimot veldig godt den klassiske musikken i filmen som er med på å skape den riktige stemningen. Det er også innbakt en del kjente malerier i filmen som på fiffig vis er en del av filmen i filmen.

Filmen er en svært lite folkelig og en film for den mer kunstelskende sjelen som er mer opptatt av hvordan verket fremstår enn å bli underholdt av en mer tradisjonell film. For dette er kunstnerisk og sært til tusen. Dette kan minne litt om en Krzysztof Kieslowski-film i stilen og samt litt av det kunsteriske uttrykket, og jeg vil tro at mange som liker Kieslowskis filmer også kan finne på å sette pris på dette, selv om Kieslowski vanligvis lager langt mer fascinerende og spissfindige historier enn Godard her stiller opp med i ‘Passion’. Kameravinkene er ofte også veldig stillestående og så observerer vi bare hva som skjer i bildet som en flue på veggen.

Konklusjon
For min del likte jeg filmen ganske godt, uten at jeg helt engasjerte meg i plottet i filmen. Jeg så heller mer på bildene og likte dem, selv om dette ikke er min Godard-favoritt av den grunn. Men filmen hadde noe for seg og er vesentlig mer interessant enn forrige Godard-film jeg så (Made in U.S.A). Filmen belyser temaer som kunst og liv og kontrasten mellom dem. I livet ser vi mer triste og hverdagslige farger og mer naturlig film, imens scenene fra kunsten er musikksattt og har ingen dialog med innslag av alt fra de menneskeskapte gjenskapningen av mange kjente malerier. Og som svar på hvorfor filmen ikke har noe plott sier regissøren i handlingen: ‘Livet har ikke et sammenhengende plott, det bare ting. Synes filmen begynte litt traust, men jo mer jeg så, jo mer fascinerende synes jeg dette var.

Terningkast: 4-




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- First Name: Carmen - En moderne versjon av den den kjente operaen Carmen
- Made in U.S.A - Kunstnerisk og politisk film fra Godard
- Alphaville - Kunstig intelligens med Jean-Luc Godard
- Min venn, Pierrot - Vi er skapt av drømmer og drømmene skapt av oss...
- Skapt for kjærlighet - Godards film om en spesiell filmproduksjon
- The Little Soldier - Presset til å drepe...
- A Woman Is a Woman - Hun vil ha barn og han nekter...
- Til siste åndedrag - Tidenes beste b-film ser ut som en klassiker fra øverste hylle

Diskusjon

Omtalespalte: Dramafilm

Her finner du omtaler av dramafilmer.
Les flere spalteomtaler: Dramafilm
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3,9 av 6 - 17 stemmer)

Kritikker i media

  • Passion
  • Eyeforfilm.co.uk
  • TVguide.com
  • Dvdtalk.com
  • EmanuelLevy.Com
  • The New York Times
  • Lyd og Bilde
  • Cinemagazine.nl
  • Eternalitytan.com
  • Ozus' World Movie Reviews
  • Outnow.ch

Land:

Frankrike, Sveits

Språk:

Tysk, Fransk, Polsk

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.