Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Tokyo Story (Tokyo monogatari), japansk film fra 1953

Drama Spilletid: 136 minutter

Ta vare på dine foreldre, de har tatt vare på deg...

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 02.09.2019]

Året er 1951. Vi følger et aldrende foreldrepar som reiser fra deres landsby på landet til storbyen Tokyo for å besøke sine voksne datter og sønn. Der blir de mødt med egoistisk likegyldighet og utålmodighet av både sine barn og barnebarn, de blir snarlig sendt til et spa. Men når moren Tomi blir syk, blir hennes etterkommere tvunget til å revurdere sine prioriteringer og begynne å tenke på det som er igjen av familien...

Annonse:

Denne filmen er japansk, og så langt fra de typiske samuraieventyrer som man kan komme. Likevel er dette en ganske underholdende og tankevekkende film. Det hele fortoner seg som et veldig solid avsnitt med hverdagsliv. Vi blir med på innsiden av en japansk storbyfamilie og dette forteller historien om besteforeldrene som skal se hvor det er blitt av barna sine og treffe barnebarna sine. Filmen har store kontrasterer i oppførselen til barna sine, som er for opptatt til å gi foreldrene den velkomsten de fortjener. Kun kona til deres avdøde svigersønn, behandler dem med godhet, ikke deres egne barn.

Tokyo Story var mitt første møte med regissør Yasujiro Ozu. Og for et møte det ble om du liker filmer til ettertanke. Manuset er enkelt, men likevel genialt og aktuelt den dag i dag. Vi tar oss gjerne ikke av våre foreldre slik de skulle ønske i våre travle prestasjonsliv med mer fokus på egne familier og jobber istedet. Noen av oss tenker ikke gjennom dette før det er for sent og våre foreldre plutselig går av med døden. Først da tenker vi på at vi burde prioritert å bruke tid med familien istedet for å bare fokusere på ens eget liv.

Manuset er skrevet av Yasujiro Ozu på 103 dager og er løst basert på den amerikanske filmen ‘Make Way for Tomorrow’ fra 1937 av Leo McCarey. Filmen er riktignok tilpasset en del til japanske forhold og Ozu brukte mye av det samme skuespillerne som han var fortrolig med under varig samarbeid i årevis før dette. Filmen ble utgitt i Japan i 1953, men ble sett på som ‘for japansk’ til å markedsføres av filmeksportører. I 1957 ble filmen vist i London, hvor den vant ‘Sutherland Trophy’ året etter. Og i 1972 mottok filmen stor ros fra amerikanske kritikere i forbindelse med en visning i New York. Og siden har mange fått opp øynene for den lille juvelen av en film dette er.

Filmen har et rolig og avbalansert tempo. Du får servert troverdige skuespillere med stor karisma. Særlig de eldre karene og bestemoren er bra castet. Filmen er et veldig kult og unikt dokument om forandringen i hvordan familier forandrer seg fra generasjon til generasjon. Filmen har også litt sjarme og humor mellom slagene. Vi blir blant annet med de eldre herrene på litt av noen fyllekuler der de snakker om familien og hvordan samfunnet har endret seg siden de var ung.

Konklusjon
Jeg elsket denne filmen fordi den berørte meg og tar opp et viktig tema som stadig er aktuelt. Tokyo Story blir allment betraktet som Ozes store mesterverk og blir ofte sitert som en av de største filmene noensinne laget. Dette er en flott sort/hvitt film som bruker formatet til det fulle. Vi får en beretning om et skifte i samfunnet og om livet selv. Det ligger mange lag i det filmen tar opp og dette er ikke bare et fint drama med litt triste undertoner. Filmen tar opp familieverdier, med et skråblikk på samfunnet.

For meg var dette et engasjerende drama som gav meg mye å se. Filmen er godt regissert og har en høy kunstnerisk og vakker glød over seg. Samtidig føler jeg dette er en klassiker fra gyldne tider der film var kunst. Filmen har dog ikke en skikkelig slutt, men jeg føler det hele har en verdig og tankefull avrunding likevel. Det beste av alt med filmen er også at den faktisk føles moderne, selv om den virkelig begynner å dra på årene. Og det i seg selv gjør nok at filmen har fått det store klassikerstempelet som filmen fortjener.


Diskusjon

Omtalespalte: Klassiker

I denne spalten trekker vi frem klassike filmer innenfor filmens verden. Det er ikke så nøye hvor gammel filmene er så lenge man tenker på dem som en klassikerfilm. Filmfront ønsker å trekke frem små og store filmklassikere fra skuffene og hyllene hjemme for å anmelde dem.
Les flere spalteomtaler: Klassiker
Underspalter:
- Dramafilm - Les flere.
- Utenfor Hollywood - Les flere.
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(5,4 av 6 - 26 stemmer)

Kritikker i media

  • Tokyo Story
  • Aftenposten
  • Dagsavisen
  • Rogalands avis
  • RogerEbert.com
  • Total Film
  • BBC
  • Filmcritic.com
  • Cinemania
  • Apollo Guide
  • Cinemagazine.nl
  • slantmagazine.com
  • Moviebreak.de
  • Times (UK)
  • Billsmovieemporium.wordpress.com
  • efilmcritic.com

Land:

Japan

Språk:

Japansk

Filmselskap:

Shochiku Films Ltd.

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.