Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Salò - Sodoms 120 Dagar (Salò o le 120 giornate di Sodoma), fransk film fra 1975

Drama, Grøsser, Krig Spilletid: 117 minutter Aldersgrense: 18 år

En av filmhistoriens mest vemmelige filmer

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 04.11.2019]

Alt åpner i 1944 i Nord-Italia under nazist-fascistokkupasjonen. Vi skal til det lille og sjarmfulle stedet Salo som er en republikk under Mussolinis strikte styre. Der følger vi fire velstående borgere som har trukket seg tilbake til et slott for å leve ut fascismens siste dager. De består av en hertug, en biskop, en embetsmann og en direktør. Sammen har de kidnappet 18 unge mennesker som de tvinger til å være med i fornedrende sexakter og andre voldelige handlinger i tortursjangeren. Det er duket for den reine galskap og forferdelighet...



Dette var en film jeg har hatt lenge og som jeg har gruet meg litt til å se. Litt fordi jeg har hørt historier om at den er så voldsom og drøy. Og det er nok heller ikke for ingenting at den ble forbudt i en rekke land. Derfor har jeg utsatt å se filmen til den dagen jeg har virkelig mannet meg opp til å se filmen og var i såpass god form at jeg kunne takle å se filmen. En grunn til at jeg valgte å se filmen er fordi den er en del av boken 1001 filmer du må se før du dør, og det er litt av et kunststykke å komme med i den boken. Filmen har også vært av stor filmhistorisk betydning og derfor den nok er med i denne boken.

Alt er basert på Marquis de Sades bok med samme tittel som filmen. Alt åpner med en fornem og dannet jazzmusikk som minner om noe som kunne vært del av en typisk Chaplin-film. Men når først filmen kommer igang stilner kjapt smilet ditt fra den lune og flotte musikken i starten. Filmen begynner dog ikke så alt for gale, men så begynner filmen å vise sitt sanne ansikt etter kun 10 minutt inn i filmen og man får anelser om at dette bærer en vei mot den totale fornedrelsen. Personlig måtte jeg stoppe filmen flere ganger underveis for å ta pauser, fordi jeg synes filmen var så grusom.

Det er en voldsom uggen stemning over filmen som et sant mareritt. Men til tross for alle grusomhetene som finner sted i filmen er alt meget vakkert filmet med i naturskjønne omgivelser som ser ut som perler fra et postkort. Det er nettopp dette som gjør kontrastene mellom den mørke og vemmelige handlingen og det vakre i filmen opp i alt dette som gjør filmen så underlig å se. Filmatisk sett er jo filmen et mesterverk, men med alt det kontroversielle innholdet, føles dette samtidig som et minefelt der du konstant er redd for det som skal komme ut i løpet av filmen.

Filmen inneholder sterke skildringer av vold, tortur, voldtekt og lemlestelser. Det er lite eller ingen empati i det som vises i filmen. Det gjør dette til litt av en prøvelse å se. Og alt føles kvalmende, sjokkerende og fordervet. Og siden dette er filmhistoriens mest kontroversielle film gjennom tidene, fikk det konsekvenser for regissøren som ble drept like etter at denne filmen kom ut. For undertegnedes del var dette langt i fra noen lett film å se. Stort sett var jeg kvalm under hele filmen og var redd for hva som ventet meg rundt neste sving. Dette var til og med verre enn første gang jeg måtte avbryte å se ‘Schindlers Liste’, fordi filmen gjorde for store inntrykk på meg.

Dette er regissert av Pier Paolo Pasolini. Han er en kontroversiell regissør som har til de grader vært med å flytte grenser på hva som kan presenteres på film. Det er denne filmen et stjerneeksempel på. Dette var som å se en voldsom skrekkfilm av verste sort og er uten tvil den sykeste filmen jeg har sett noensinne. Og noe av problemet med filmen er den sadistiske innstillingen til de velstående borgerne som er helt uten medfølelse for hvilke overgrep de faktisk utfører.

Den divakledde middelaldrende kvinnen i front skaper virkelig avsky og er mildt sagt provoserende i det hun beskriver hva grusomheter de begår. Alt føles ganske likt som å se en film fra en konsentrasjonsleir som er litt i samme gaten, dog kanskje ikke fult så seksuell, men grusomhetene og overgrepene virker minst like voldsomme. Og selv om det er flere erotiske scener i filmen, er de av en avskyelig art som jeg håper ingen setter pris på. Det er som om filmen beskriver kropper mer enn mennesker.

Etter det jeg har lest er det brukt mange metaforer i filmen som skal forklare bruken av selv de mest voldsomme scenene i filmen. Filmen klarer dog å skape en voldsom avsky mot det fascismen, og selv om dette ikke er helt slik det foregikk, så er det nok tilfeller som er litt i samme gaten som dette i det pill råtne systemet der noen behandlet mennesker på en slik grusom måte som i både fra Mussolinis og Nazitysklands overgrep mot folket de hersket over. Og hele veien får vi høre artilleriet fra krigen i bakgrunnen, som gjør filmen bare enda mer trykkende og provoserende, fordi de velstående utnytter situasjonen fra krigen til å herske og herse med mennesker på det groveste.

Konklusjon
Nå har jeg sett filmer som er grovere enn dette i selve utførelsen på enkelscener, men det denne filmen antyder og sammensetningen av innhold overgår alt annet jeg har sett. Kombinasjonen mellom den uvirkelige utnyttelsen som foregikk på skyggesiden under andre verdenskrig og det vi opplever her føler jeg har noe for seg, fordi den ikke er så borti natten over hvordan massive overtramp og krenkelser virkelig fant sted.

Filmen er dog meget solid laget og veldig helhetlig. Noen ganger må man ty til drastiske grep for å skape et poeng, og det gjør denne filmen til gangs. Likevel er dette noe jeg tror de færreste vil klare å fullføre, fordi filmen er såpass voldsom, og filmen klarer selv å virke like voldsom i dag som den nok må ha vært i 1975, da den så dagens lys. Jeg måtte se bort flere ganger under filmen og dette var en lidelse å komme igjennom.

Det er derfor litt vanskelig å se hvem denne filmen helt er tilegnet, men den får deg i alle fall til å vemmes på en måte du nesten ikke trodde film kunne gjøre med deg. Men en ting er sikkert og det er at jeg aldri kommer til å se denne filmen igjen. Til det ble første film for utmattende til et forsøk på gjensyn.

Men det skal sies at filmen ikke er like intens og voldsom hele veien og dette er langt lettere skildret til tider enn det kunne ha vært. Filmen presenterer heldigvis ikke overgrepene fra de verste vinklene og jeg må si at regissøren har vært snillere med presentasjonen ut i fra en slik film med så skremmende ekkelt innhold enn jeg først trodde. Slutten er blant det mest grusomme og den heldigvis skildret gjennom kikkerter og andre ting som gjør at vi ikke trenger å se alle grusomhetene i full skala.

Når det gjelder terningkast så vet jeg ikke hvordan jeg skal gå frem for å begrunne den ene eller andre veien for hva jeg vil gi filmen. Filmen er utvilsomt en oppvisning i vemmelighet og på det punktet står filmen til en sekser på terningen. Dette føles som et mesterverk og har en høy kunstnerisk verdi opp i alt det mørke.

Man merker med denne filmen at Pier Paolo Pasolini var en ambisiøs filmskaper og dette må være hans største mesterverk i så måte. Og selv om hans andre filmer er voldsomme hver på sin måte, er det ingen andre filmer i filmhistorien som ligner på dette. Det fortjener i så måte å bli premiert, selv om filmen inneholder det voldsomste innhold.

Dette er vel mest en film innenfor antiunderholdning, men du verden for en filmopplevelse likevel som gjør deg ganske kvalm å se. Og når filmen er over er jeg lettet over at det hele er over, men det er en film jeg kommer å huske at jeg har sett, og det er nok den verste filmopplevelsen jeg har hatt på veldig lenge.

Filmteknisk: Terningkast 6, Underholdningsverdi: Terningkast 1




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Tusen og en natt - Kunstnerisk film med flere eventyr
- The Canterbury Tales - Forsøk på leken, sær og kontroversiell film fra Pasolini
- Decameronen - Politisk ukorrekt satire med små artige fortellinger
- Mamma Roma - Livet som eksprostituert er ikke lett...

Diskusjon

Omtalespalte: Klassiker

I denne spalten trekker vi frem klassike filmer innenfor filmens verden. Det er ikke så nøye hvor gammel filmene er så lenge man tenker på dem som en klassikerfilm. Filmfront ønsker å trekke frem små og store filmklassikere fra skuffene og hyllene hjemme for å anmelde dem.
Les flere spalteomtaler: Klassiker
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,1 av 6 - 26 stemmer)

Kritikker i media

  • Salò - Sodoms 120 Dagar
  • ColeSmithey.com
  • Cinematic Reflections
  • MovieMartyr.com
  • Scene-Stealers.com
  • Attack of the Killer Kast
  • EmanuelLevy.Com
  • Mountain Xpress
  • slantmagazine.com
  • Blodklubben.no
  • Cinerama
  • TVguide.com
  • Empire Magazine
  • Arkansas Democrat-Gazette
  • Worcester Telegram & Gazette
  • Zap2it.com
  • Filmcritic.com
  • The New York Times
  • BBC

Land:

Frankrike, Italia

Språk:

Italiensk, Tysk, Fransk

Filmselskap:

Les Productions Artistes Associés, Produzioni Europee Associati (PEA)

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 

«Familien Addams»

 

«Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul»

 
 

«Last Christmas»

 

«Dolemite Is My Name»

 

«Rashomon - Demonenes port»

 

«Terminator: Dark Fate»

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.