Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Sorority Babes in the Slimeball Bowl-O-Rama, amerikansk film fra 1988

Komedie, Grøsser Spilletid: 80 minutter

Hva gjør man ikke for å se og oppleve babes?

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 09.11.2019]

Vi følger noen flotte jenter som føres sammen med noen perverse nerdegutter. Deres ferd går til et kveldsstengt kjøpesenter der de ender opp i bowlinghallen. Der møter de en demon som ved et uhell blir sluppet ut av ungdommene. Når demonen er løs får gutta oppfylt ønsker, men ting har alltid en hake, særlig når det viser seg å være for godt til å være sant. Det viser seg å bli en syretripp av en natt som både babesa og nerdegutta sent vil glemme...

Annonse:

Igjen har jeg lånt film av min kultfilmvennlige filmkompis. Han har sendt med meg denne, og ønsket å se hva jeg fikk ut av filmen. Jeg må si jeg faller litt ut av filmen til tider, men likevel er dette helt ok underholdningsmessig, eller det vil si kun tidvis da filmen skrur på sjarmen. Men det er mye rart som kommer ut av denne ‘majoneskvernen’ av en film. Skuespillet er varierende i alt fra horribelt dårlig til ok-overbevisende, alt ettersom hvilke briller man har på. Men i slike b-filmer av dette slaget er ikke skuespill et issue. Det er helt andre grunner at man ser denne filmen enn for å se etter samme kriterier som Oscarakademiet. Filmen har også litt nakenhet i seg, selv om det ikke er så mye av det, så gir det et inntrykk av litt skittenhet.

Selve handlingen i filmen er akkurat det tittelen antyder. Babes på bowling med noen slimete gutter på slep. Selve filmen begynner med at noen ungdomsgutter ser på skrekkfilm, leser Playboy og drikker øl. Det positive for filmen er at den begynner ganske okei og har litt sjarme i presentasjonen av de overbebrillete ungdomsgutta i front med en tykkas med på laget. Jentene er meget naugthy og gjør mye rart med hverandre som føles mer som den passer inn i filmen heller enn at dette skal virke naturlig. Gutta er der kun for å kikke og ha det gøy. Og det er ikke noe nytt i gutter som kikker på jenter, men måten de gjør det på er litt vel pervers og slibrig til tider. Da synes jeg 'babesa' ikke er like kule, selv om de strutter av både 1980-talls tilfredshet og andre former for dominerende gen og selvsikkerhet.

Regien er ved David DeCoteau som har regissert en del b-filmer, men nok er mest kjent for nettopp denne kultfilmen. Bildet på blu-rayen er meget bra og filmen er inne på noe i måten den presenterer ting i bildet, men dessverre blir dette aldri helt en høydare. Hverken kunstnerisk eller underholdningsmessig, selv om filmen gir deg mye nostalgisjokk fra det gyldne 1980-tallet. Filmmusikken er laget på en synth og den er faktisk ikke så ille. Den er enkelt konstruert, men fungerer bra på et vis. Themelåten er herlig 1980-talls og ljomer ut av høyttaleren i det de rosa fortekstene lyser mot oss i rein 1980-tallsnostalgi i starten av filmen og er også med i rulleteksten på slutten. Og denne themelåten er nesten det beste med hele filmen.

Du får en del ‘What the Fuck’-moments i filmen. Som da den blå lille goblinskapningen plutselig dukker opp og han er åpenbart en dukke som ikke ser meget gjennomført fake ut, og nesten ikke passer helt inn i filmen. Det vil si at den ikke akkurat hever kvaliteten på filmen. Men lignende dukker var ofte et innslag i filmer fra denne tiden og da ofte de i skrekkland og kultland. Den blå goblindukken snakker også rart og er mildt sagt stygg i kjeften. Det er visst egentlig en demon. Og hva er det med den snåle middelaldrende fyren i bøttekottet med skjegg, snåle briller og rar bestefartilstedeværelse? Det blir også tid for bowling med et avkappet og blodig menneskehode.

Konklusjon
Filmen var langt i fra så kul som jeg håpet på, men den var ikke helt borti natten heller. Selve handlingen er svært rar. Det blir noen som ender opp død og både jentene og gutta får kjørt seg. Men i det store og det hele synes jeg filmen ikke var helt min kopp med te, og jeg har ingenting i mot rare filmer, bare de treffer meg, og det gjorde ikke denne. Handlingen er ofte litt nødpreget og du bryr deg ikke om hva filmen gir deg av plott. Med andre ord er dette litt av en joker, som passer best for deg som er i overkant glad i b-filmer og faller for det miserabelt snåle vorspielaktige inntrykket denne filmen gir deg heller enn det solide filmhåndverket. Og når slutten inntreffer, så lurer jeg på hva filmen egentlig prøvde å gi meg.

Terningkast: 2+


Diskusjon

Omtalespalte: B-film

Dette er en omtalespalte der vi trekker frem B-filmer. B-filmer fra det store havet av titler. Det kan være alt fra B-filmer som er laget fra baksiden av garasjen til Hollywoodprofilene til kreativt skrapfilm.
Les flere spalteomtaler: B-film
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(2,8 av 6 - 16 stemmer)

Kritikker i media

  • Sorority Babes in the Slimeball Bowl-O-Rama
  • Dvdtalk.com
  • Splattercritic.com
  • blu-ray.com
  • Gbhbl.com
  • Thevideograveyard.com
  • B-movies.ru
  • Horrordna.com
  • Tofunerdpunk.blogspot.com
  • Cinema Crazed
  • Drgorereviews.blogspot.com
  • Thespinningimage.co.uk
  • Badmovies.org

Land:

USA

Språk:

Engelsk

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 

«Frankenstein's Monster's Monster, Frankenstein»

 

«Familien Addams»

 

«Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul»

 
 

«Dolemite Is My Name»

 

«Last Christmas»

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.