Anmeldelse av Children of the Sea (Kaijû no kodomo), japansk film fra 2019

Vi møter 14 år gamle Ruka. En sommer blir hun utvist fra skolens håndball-lag. Det skaper en dyp fortvilelse i jenta som da rømmer til akvariet der faren jobber. Der treffer hun en annerledes gutt ved navn Umi. Det viser seg at at han har vokst opp i havet med sin bror Sora, og de har en unikt forhold til havet i seg selv. Med dette draes Ruka og mot havet og alt som lever der. Med sine nye venner oppdager hun at noe er i gjerdet og at alle dyr i havet farter mot et sted. Ruka lurer på hva som egentlig foregår, og det er ekstra mistenkelig at både militæret og havforskere er like opptatt av mysteriet...

Åpningsscenen der hovedpersonen åpner sine øyne og viser seg å være i havet med flotte fisker og dyr er helt utrolig vakker. Det setter standarden og jeg skjønner at dette kan bli en magisk film av de sjeldne. Og jo mer jeg ser, jo mer befester filmen seg som litt av et mesterverk. Undertegnede blir rolig av å se på filmen, høre lydene og bli tatt med ut på reisen mot havet, med filmmusikk som også skaper eventyrlige stemninger og bygger opp til store øyeblikk i filmen.

Alt er produsert av Studio 4°C, kjent for både superheltfilmer og serier. Filmen er regissert av Ayumu Watanabe og må sies å være den vakreste animefilmen jeg har sett på lang tid. Dette er rett og slett en perle av de sjeldne og animasjonsfilm på sitt aller ypperste estetisk sett. Digger scenen når vannet glinser i solen og slike nydelige scener er det veldig mange av i denne filmen. Bildeformatet er panoramabredt og skaper et solid preg over inntrykket filmen gir. Liker også innholdet i filmen, og helheten mellom animasjon, kunst og innhold fremstår som i en herlig symbiose. Dette er rett og slett anime på sitt beste og aller vakreste.

Tegningene er veldig detaljerte. Mange scener og steder i animasjonen ser nesten helt ekte ut. Og denne mektige kombinasjonen mellom mer alt fra mer typiske tegnede bakgrunner, naturlige bakgrunner og med solid tegning på rollefigurene er helt magisk. Det at man får stor variasjon i hvordan ting presenteres er veldig bra. Digger de mange måtene animasjonen er presentert på. Det hele er animert med mange kreative ‘kameravinkler’ som gir flotte og kunstneriske bildeutsnitt og scener som gjør at filmen skinner ekstra mye.

Children of the Sea er basert på en manga (japansk tegneserie) av Daisuke Igarashi. Og Igarashi er kjent for sin flotte, fargerike og uttrykksfulle tegnestil med åndelig tilnærming. Det har filmskaperne klart å overføre til det store lerretet med denne filmen som i skrivende stund har premiere på landets Cinemateker og er der plukket ut som månedens film i anime-verdenen. Alt er skapt av Japans fremste animatører og dette appellerte virkelig til undertegnede som er en stor fan av anime og filmkunst generelt sett.

Selve handlingen kan føles dyp og være vanskelig å få helt tak på. Særlig når det kommer stadig nye tvister som gjør alt mer uklart. Men filmen er såpass bra laget at du føler reisen du blir tatt med på rettferdiggjør at innholdet langt på vei, selv om konklusjonen er litt uklar. Det er jo mange andre filmer i samme segment som dette, av store filmskapere som har skapt klassikere i samme ånd. Vi snakker Alex Garlands Annihilation, Kubricks 2001, Terrence Malicks ‘The Tree of Life’ med mer. Og sistnevnte har skapt mye i samme gaten som det vi opplever i Children of the Sea med ‘Voyage of Time’, som den store lignende opplevelsen for undertegnede på en BIFF-visning i 2016.

Konklusjon
Filmen forsøker veldig hardt å imponere på alle fronter, og den lykkes så absolutt på det visuelle planet. Da halter historiefortellingen litt mer. Den begynner bra plottmessig som en sommerlig ungdomsfilm, men kjører seg bort i å omfatte for store spørsmål som ikke besvares slik man håper. Det er også en eventyrlig bit i filmen, og den kunne også vært mer gjennomarbeidet. Ting blir litt for rart og svulmende i andre halvdel av filmen på en måte som nok vil frastøte seg noen seere. Der blir filmen litt for kunstpreget, dypere og vanskelig å fatte helt hva som egentlig foregår.

Men når filmen er så gjennomført vakker som det den er, kan jeg ikke annet enn å tilgi at jeg ikke synes filmens handling var det helt store. Dette er nemlig en fest av inntrykk skapt på eventyrlig, rørende og vakkert vis. I begynnelsen av filmen står det hele til en sekser og visuelt sett er dette en klar sekser, men filmen roter seg litt bort underveis.

Likevel er dette en flott forestilling som fortjener anerkjennelse for sin utsøkte og lekre animasjon. Med andre ord er dette litt av en kvalitetsjoker som bare skriker etter mer oppmerksomhet, fordi dette er utvilsomt en solid film på mange måter og en film som gir deg mange visuelle nytelser.

[ Filmen kan i skrivende stund sees på Cinematekene ]

Se om film er på streaming: