Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES

Filmfront.no bruker cookies med Google analytics for å ha statistikk over bruk av filmfront.no. Med å fortsette å bruke filmfront.no godtar du bruk av cookies.
Logg inn
Bli medlem
Filmfronts egen podcast
 
 

Anmeldelse av Super Fly, amerikansk film fra 1972

Action, Drama, Kriminal Spilletid: 93 minutter

Omtalespalte: B-film

Dette er en omtalespalte der vi trekker frem B-filmer. B-filmer fra det store havet av titler. Det kan være alt fra B-filmer som er laget fra baksiden av garasjen til Hollywoodprofilene til kreativt skrapfilm.
Les flere spalteomtaler: B-film

Narkodealer skal ta et siste oppdrag før pensjonering...

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 11.02.2020]

Vi følger Priest, som er en afroamerikansk narkotikadealer som har spesialisert seg på å selge kokain. Han lever en luksuriøs livsstil i Harlem. Priest har en plan, og den er å kjøpe tretti kilo kokain av høy kvalitet. Det skal han selge for 1 million dollar på en tidsramme på fire måneder. Etter det tenker Priest å kunne trekke seg komfortabelt tilbake og finne noe annet å gjøre. Men det er ikke enkelt å komme seg ut av et kriminelt nettverk, men Priest tenker å prøve, selv om alle sier det ikke går...

Annonse:

Filmen begynner med en veldig lang sekvens der en farget person går langs gaten og vi får med det en kort introduksjon av hvilket miljø rollefigurene befinner seg i. Det er et ‘belastet’ og tøft miljø med mye bruk av narkotika og annet som tynger folk å leve under. Det blir også mye lange scener i filmen med litt forskjellige klipp av kameravinkler. Mye av filmen består av samtaler mellom rollefigurer i narkotikamiljøet.

Filmen er under det man kan beskrive som blaxploitation, som er en etnisk undergruppe av exploitation. Blaxploitation er en sjanger som var blant de første der svarte rollefigurer og samfunn er heltene og temaene i filmene. Det er også noen sexscener i filmen som er dampende heite, som elskovscenen i badekaret, mellom hovedpersonen og en heit farget dame.

Du ser på filmen at den er laget med enkle midler. Det er mye bruk av håndholdt kamera også i løpesekvenser og action som minner litt om de shaky cam effektene i Jason Bourne. I kjøresekvensene rister kamera en del der også, som er en indikasjon om at de faktisk er filmet i en faktisk bil på veien. I mer tradisjonelle scener er det bruk av stativ med noen innslag av zooming inn og dreing på kamera. Men i det store og det hele er det ikke så høy kunstnerisk og kreativ kvalitet på fotoarbeidet.

Der filmen skårer bedre er nemlig musikken. Den er skapt av legenden Curtis Mayfield som også er med i filmen i en liten syngende statistrolle. Musikken er meget kul hele veien og fremstår som mesterlig funkmusikk som er med på å fange den kule stemningen i filmen og legger til en ny dimensjon til filmen. Noe av funken er også litt jazzete til tider. Dette skaper et meget dynamisk og levende musikalsk innslag, som er med på å piffe opp inntrykket av hele filmen.

Men det blir ikke så mye nakenhet i filmen til tross for at elskovsscenene varer ganske lenge. Det blir også litt bare bryster i noen scener, men i det store og det hele er folk dekket bra til på de ‘seksuelle’ stedene. Det er ikke så mye action i filmen heller og den som er til gjengjeld kult nok filmet, selv om alt ikke ser like troverdig ut til en hver tid, men hva kan man dog forvente av en snart 50 år gammel film. Mot slutten får vi også se litt slow motion-slåssing. Og det er innslag av litt kampsport til tider.

Synes filmen klarer å fange essensen i miljøet den skildrer og problematisere innholdet. Det snakkes mye om raske penger og hvordan hovedrollefiguren tenker å ta en god deal og så hoppe av og leve livet etter det. Men så glemmer de kanskje at de ikke har kunnskap eller erfaring med et annet liv enn i symbiose med narkotikaen og det som hører med det. Men alle har selvsagt drømmer og hovedpersonen lever i en drøm om å kutte med miljøet og leve et helt annet liv. Dette er mye den samme problematikken som også en del kriminelle også facer etter endte fengselsopphold.

Stilen er veldig 1970-talls og selv om dette er litt mer dramaaktig enn først antatt. Det er dog ikke så mye som skjer i filmen, men til en b-film å være er dette bra troverdig fanget og med et bra aktuelt manus for sin tid. Og det er musikken og manuset som er det helt klart beste med produksjonen. Skuespillet er også greit, selv om dette langt i fra har noen Oscarvennlige prestasjoner. Midt i filmen er det en lang sekvens der mange bilder som blir vist i ruter på skjermen, der alle leddene i narkotikaens handel og bruk. Denne sekvensen er bare tilsatt musikk og varer et par minutter, men er likevel effektfull i all sin enkelhet.

Konklusjon
Filmen er langt i fra slik jeg så for meg på forhånd, men likevel tidvis en god film. Det er kult med musikken til Curtis Mayfield, som gir filmen en ekstra dimensjon. Liker også temaet som taes opp. Det er rett og slett mer substans enn action i filmen, og det likte jeg, selv om jeg forventet mer action med på kjøpet. Filmen ble finansiert av to fargede regissører Gordon Parks, som stod bak Shaft, og samt Gordon Parks Jr. Senior og junior gjør en god jobb med filmen og det synes at de har klart å skape en god atmosfære i filmen og samtidig innføre litt ny originalitet inn i sjangeren. Men alt i alt likte jeg filmen og det den gir meg av inntrykk.


Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,1 av 6 - 19 stemmer)

Kritikker i media

  • Super Fly
  • The A.V. Club
  • The New York Times
  • blu-ray.com
  • Dvdtalk.com
  • Commonsensemedia.org
  • TVguide.com
  • Chicago Reader
  • Tofunerdpunk.blogspot.no
  • Thespinningimage.co.uk
  • Dagsavisen
  • Filmfront
  • Empire Magazine
  • Timeout.com
  • Bobafett1138.sealteam1138.com
  • Aftenposten
  • Variety
  • The New Yorker

Land:

USA

Språk:

Engelsk

Filmselskap:

Warner Bros. Pictures, Sig Shore Productions, Superfly Ltd.

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2020 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.