Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES

Filmfront.no bruker cookies med Google analytics for å ha statistikk over bruk av filmfront.no. Med å fortsette å bruke filmfront.no godtar du bruk av cookies.
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Dagen er din (Dead Poets Society), amerikansk film fra 1989

Drama, Teen Movie Spilletid: 128 minutter Aldersgrense: 11 år

Viktig og inspirerende om ungdomstiden

[Skrevet av: Elise, Dato: 21.03.2020]

Livet til en vennegjeng blir snudd på hodet når den nye læreren John Keating ankommer kostskolen Welton, høsten 1959. Keating oppforder og inspirerer elevene til å tenke selv og følge sine drømmer, noe som skal vise seg å være lettere sagt enn gjort. Inspirert av Keating starter vennegjengen opp klubben som Keating selv var en del av i sine yngre år, «the dead poets society».

 

Annonse:

 

Filmen åpner med at vi befinner oss på skolen Welton, eller som den også blir kalt av elevene: hellton, og det er ikke uten grunn. Fra første møte med skolen og de som arbeider der forstår vi raskt at dette er en streng skole som er basert på årevis med tradisjon. Det er også her vi for første gang møter Keating, den nye læreren som har som intensjon å undervise på en helt annen måte enn det guttene er vant til. 

Når det kommer til det visuelle har filmen noen scener som er interessante og kult utført, men også mange scener som er vakre. Filmen har også et solid manus i bunn, og skuespillerne håndterer det uten problemer. Med tanke på all dikt opplesningen og dramatiske øyeblikk med poetiske sitater kan man tenke at det vil virke unaturlig, men det gjørt det ikke, blant annet på grunn av at skuespillerne i denne filmen fungerer utrolig bra i samspill med hverandre.

To som virkelig imponerer er Robin Williams i rollen som John Keating, og Robert Sean Leonard i rollen som Neil Perry. Robert Sean Leonard har en unik energi og utstråling som sjarmerer, og Robin Williams fungerer så godt som John Keating at man nesten skulle tro det at det var John Keating som ellers spilte rollen som Robin Williams. 

I filmen er det mange små detaljer som spiller flott med i det store bildet: dikt som oppsummerer en situasjon eller gir svar, replikker som fungerer som frampek eller skal spilles på senere i filmen. Været fungerer også godt som en faktor som setter stemningen, men fungerer også som frampek. Filmen starter med høst og dager med varmt sollys, men går over til å bli en fargeløs vinter med mye snø. Det hender også at filmen «spoiler seg selv», (men ikke ofte) ved å bruke musikk som virker stereotypisk for den type situasjon, eller setter en tydelig stemning slik at man forstår hva som kommer før det faktisk skjer, og ødelegger litt av den dramatiske effekten.  

Noe jeg synes denne filmen mangler er litt dybde. Neil og Todd har plutselig blitt veldig gode venner. De er romkamerater, men det betyr ikke nødvendigvis at det må være gode venner. Hva skjedde fra første gang de møttes til da de plutselig var blitt gode venner? Jeg skulle ønske vi fikk se litt mer utviklingen mellom de, først og fremst fordi det vil styrke resten av filmen og gi en sterkere virkning på hendelser som skjer utover i filmen. Litt mer informasjon om hver av karakterene i vennegjengen hadde også vært fint. 

Men «Dead poets society» er overhodet ikke en dårlig film, den er både inspirerende og rørende, og forteller en viktig historie om at livet ikke alltid går som planlagt. Den byr på både alvorlige og humoristiske scener, og har ulike karakterer man kan relatere til og er alt i alt godt gjennomført. Det kom  til et punkt der jeg klappet for Todd sin opptreden foran klassen, noe han hadde gruet seg til. Jeg klappet ikke for filmen, men for Todd. I det øyeblikket var det ikke noe som skilte meg og Welton. Jeg reiste tilbake i tid, og der satt jeg og lyttet til Todd som sto med lukkede øyne foran klassen mens han deklamerte av full hals. Det er nemlig det denne filmen gjør så bra; man blir dratt inn i filmen, og blir til slutt en del av det hele.

 

 

 




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Master and Commander - Episk seilskip-action!
- The Truman Show - Fascinerende underholdende
- Vitne til mord - Dramathriller med en storspillende Harrison Ford i spissen
- The Last Wave - Jordens ‘mystikk’ kontra den vestlige oppfatningen

Les også andre anmeldelser av utgivelse:
- En dramaqueen av en film
- Også unge kan tenke selv!

Diskusjon

Omtalespalte: Dramafilm

Her finner du omtaler av dramafilmer.
Les flere spalteomtaler: Dramafilm
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(5,2 av 6 - 35 stemmer)

Kritikker i media

  • Dagen er din
  • Verdens Gang
  • The Telegraph
  • Variety
  • Washington Post
  • Dagbladet
  • Aftenposten
  • Dagsavisen
  • Filmfront
  • Cinerama
  • Los Angeles Times
  • Commonsensemedia.org
  • Time
  • RogerEbert.com

Land:

USA

Språk:

Engelsk

Filmselskap:

Touchstone Pictures, Buena Vista, Silver Screen Partners 4

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2020 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.