Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES

Filmfront.no bruker cookies med Google analytics for å ha statistikk over bruk av filmfront.no. Med å fortsette å bruke filmfront.no godtar du bruk av cookies.
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Cold Fish (Tsumetai nettaigyo), japansk film fra 2010

Drama, Thriller Spilletid: 144 minutter

Livet er smerte!

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 19.06.2020]

Shamoto driver en liten butikk sammen med sin kone. Så en dag møter han fiskehandleren Murata, som er en voldsom type i det totalt psykopatiske hjørnet. Murata tar Shamoto under sine vinger og lærer ham opp til å myrde folk. Nøkkelen til å få noen til å forsvinne er å skjære opp kroppen i bittesmå små biter og å skille kjøttet fra beinet. Deretter brennes beina i en industriell tønne og kjøttterningene kastes i elven for å bli spist av fisken. Men alt har sin pris...

Annonse:

Filmen er delvis er basert på en sann historie om to av de verste seriemorderne i nyere japansk tid. Dette er den andre filmen i regissørens Hattrilogi som begynte med Love Exposure og sluttet med Guilty of Romance i 2011. ‘Cold Fish’ er regissert av Sion Sono, som er en meget original japansk regissør som lager kvalitetsfilmer i kultfilmsegmentet på en måte som gjør noe med deg som seer. Han begynte sin karriere som filmskaper allerede i 1987 og har laget en god del filmer siden den tid, og mange som har blitt lagt merke til også i vesten med titler som Suicide Club og Love Exposure og han kommer stadig med nye filmer som rommer mye i møtet mellom det mørke og det spesielle som skaper substans i filmene hans.

Alt åpner med at en ung kvinne forbereder et måltid i mikrobølgeovnen. Filmen begynner litt som et vanlig drama, men med alle de fiffige detaljene skjønner vi at det ligger en del under panseret og ulmer. Bildet er fargerikt og utpreget japansk i presentasjonen. Det er ganske mange raske småklipp i filmen. Filmen er flott filmet med mange varierte kameravinkler. Du merker også at filmen har hentet mye inspirasjon fra anime i det visuelle uttrykket i filmen. Digger de stemningsfulle og stilige regnscenene i filmen. Filmen har noen ekle og ubehagelige oppkastscener. Filmskaperne forteller oss at ikke alt er som det ser ut som og det får mildt sagt filmen på ny gli.

Liker den eldre og svært energiske japanske rollefiguren som selger fisk til fiskebutikken. Han heter Murata og er svært morsom og samtidig sikkert for intens og slitsom for andre. Og rollefiguren, Murata, står i sterk kontrast til den tilsynelatende triste, slitne, livstrøtte og bebrillede Shamoto i sentrum for filmen. Det hjelper heller ikke at hovedpersonen er misunnelig på den gamle og rike karen som kjører rundt i en splitter ny, rød Ferrari og tiltrekker seg oppmerksomhet, selv fra yngre kvinner med sin karismatiske, pågående og vellykkede fremtoning.

Det blir noen sleske scener, fordi den eldre karen er litt av en type som utnytter yngre damer og slår dem og tvinger seg på sex med dem. Det blir en del seksualiserte skildringer i filmen, som antyder at en del ting foregår. I begynnelsen klippes det før det blir for grovt i bildet. Men etterhvert som filmen blir mer voldsom, følger også sexscenene etter. Men hele veien er sexscene viktige for å beskrive terroren og alt det voldsomme som skjer. Særlig er det en del slibrige sexscener med den eldre ringreven Murata i front. Dette handler også om kvinnehat og manipulasjon. Det kommer frem på flere måter i filmen

Det er mye drøyt som skjer. Det er også litt av noen grafiske voldscener i filmen. Dette er en seriemorderfilm som skiller seg veldig ut i mengden. Filmen er lagt opp som en svært mørk komedie, men føler ikke filmen er noen lattermaskin, heller mer litt tragikomisk med en stor sårhet hele veien i materialet. Digger den reisen filmen tar oss ut på, fordi filmen har en rivende og uventet utvikling i hva filmen omhandler og presenterer. Det er mange syke scener når Murata parterer de døde personene han har drept. Det er scener med mye latter og smil, med andre ord ikke fnugg av avsky fra Murata, og det er heller mer hverdagslig og rutinemessig for ham.

Filmen begynner rolig og blir mer og mer intens. Vi ser hvordan hovedrollefiguren sliter med det voldsomme bekjentskapet med Murata som han har rotet seg inn, som ødelegger og forpester hele livet hans. Men han får det også bedre på et vis med sin kone og det blir et elsk hat/forhold til den nye og gjennomkyniske og manipulerende sjefen sin. Hovedpersonen blir mer og mer et monster mot sin egen vilje, og han gjør mye han ikke kan stå inne for.

Musikken er også utrolig nedtonet og stemningsskapende i filmen på en nærmest mystisk og eventyrlig måte med repeterende grunnmusikk som varieres litt underveis. Alt er skapt av et symfoniorkester. Effektene er svært gode i filmen og selv om det ikke er mye blod og innvoller, så ser det som er meget troverdig ut. Og filmen får også mer av slikt, jo mer vi nærmer oss slutten. Slutten er også helt spinnvill, på en måte jeg ikke hadde forutsett på forhånd. Med andre ord likte jeg reisen filmen tar meg med på, i en film som skiller seg kraftig ut i mengden.

Konklusjon
Filmen er spinnvill og det at den er delvis basert på virkelige hendelser, gjør dette enda villere. Liker det filmen gir meg og dette er både solid på regi og ellers de filmatiske virkemidlene. Filmen fremstår også som svært underholdende og er en film som sitter litt i selv etter at du har sett den. Med andre ord anbefaler jeg dette varmt videre til alle som vil ha seg en filmopplevelse noe utenom det vanlige og også noe utenfor de vanlige Hollywoodkonvensjonene. Japan viser nok en gang at de er en solid filmnasjon som kan det å skape stor magi og voldsomme øyeblikk. Det gjør at jeg fikk lyst til å se mer av Sion Sonos filmer, og da gjerne de andre filmene i hans hattrilogi.


Diskusjon

Omtalespalte: Utenfor Hollywood

Dette er en omtalespalte der vi trekker frem gode filmer fra filmskapere utenfor Hollwood.
Les flere spalteomtaler: Utenfor Hollywood
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,3 av 6 - 17 stemmer)

Kritikker i media

  • Cold Fish
  • Filmnytdvd.dk
  • The New York Times
  • skrekkfilm.com
  • Dreadcentral.com
  • London Evening Standard
  • The Skinny
  • Aisle Seat
  • Filmcritic.com
  • Total Film
  • Daily Express (UK)
  • Cinema Autopsy
  • CineVue

Land:

Japan

Språk:

Japansk

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2020 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.