Anmeldelse av Ju-on - The Grudge, japansk film fra 2002

Kobayashi er læreren til Toshio, og da ikke Toshio kommer på skolen, drar læreren hjem til gutten. Det viser seg at foreldrene ikke er der og Toshio har sår og skrammer over hele kroppen. Kobayashi finner Toshios mor, som var forelsket i han, død, og nå begynner hennes grusomme gjenferd å hjemsøke han. Og en ny familie flytter inn i huset, men gjenferdet av Toshios mor har enda ikke forlatt huset, og syklusen med grusomme og mystiske dødsfall begynner igjen...

Regien Takashi Shimizu som også lagde første film i serien. Denne gangen har også filmen fått tilnavnet The Grudge i tittelen og er laget av litt av det samme teamet som skapte The Ring eller Ringu. Filmen er godt laget, men noen av CGI effektene er litt rare. Musikken og stemningen er helt elektrisk til tider og man sitter ofte anspent å ser på filmen da man ikke vet hva som skal skje. Den typiske The Grudge-lyden er tilstede også her som noe som minner om en rapelyd og en mer tilgjort strupelyd der det sies ‘e, e, e...’.

Produksjonskvaliteten på andre film er en del bedre enn første, selv om første film klarte å skape store illusjoner med enkle midler. Dette er på mange måter en foredlet versjon av den første filmen som gir deg en enda bedre skrekkopplevelse enn du fikk i første omgang. Det er bedre kvalitet på kameraet i andre film og dette er langt bedre laget. Det brukes mye skumle og kreative lydeffekter som blant annet en kam for å lager rare lyder som skal komme fra huset.

Det er en veldig bra oppbygging i filmen. Det skjer mye i bildet og man må følge godt med hele tiden fordi skumle ting kan dukke opp rundt hver sving. Handlingen i filmen hopper mye frem og tilbake i tid og det gjør at man aldri vet helt hva som kan hende av skumle ting. Gutten er bra skummel der han veksler mellom ‘vanlig’ gutt og en svært hvithudet en. Alle som kommer inn i huset vi følger er i stor fare. Det blir også mer utdypet i koblingen mellom den skumle koblingen mellom katten og gutten.

Hvis du synes første film er skummel er denne andre mye verre på alle vis. Det er mange veldig skumle scener, som heis-scenen på sykehuset der vi ser den lille hvitfarde gutten i hver etasje igjennom vinduet eller scenen hvor spøkelset kryper opp under dynen på en ung kvinne. Scenen med den krabbende unge kvinnen som kommer ned trappen er også med i denne oppfølgeren, og den scenen er meget creepy på samme måten som trappescenen i Exorsisten. Det blir også noe 'jump scares' i filmen, selv om det ikke er veldig mye.

Det er en litt mer helhetlig historie i den andre filmen og om du vil forstå mer av det som skjer er denne andre filmen mer forklarende og utdypende. Dette minner litt om The Ring til tider på flere måter. Både når det gjelder en viss TV-scene, selv om ikke spøkelset kommer helt ut av TV-en og samt etterforskerdelen og at den unge kvinnen har sort langt hår og det er noe rart med øynene til folk på bilder som har vært i huset.

Konklusjon
Filmen føles enda litt bedre enn første film og lykkes godt som skrekkfilm. Det hele er meget skremmende til tider og har noen virkelig creepy øyeblikk som er noe utenom det vanlige. Alt gjør at denne skrekkfilmen føles vellykket og du får en mer helhetlig forestilling enn første omgang. Det gjør at denne japanske skrekkfilmen virkelig er å anbefale for alle som liker å føle litt på å bli skremt. Men filmen er nok ikke for alle, da det kan bli sterk kost med spøkelser på dette viset. Liker også historien i filmen som utdyper bra det som skjer på en interessant måte.

Les også anmeldelser i samme filmserie:
- The Grudge - Ingen nødvendig reboot
- Ju-on: Origins - Særegent om japansk spøkelsesopprinnelse.
- Ju-on - The Grudge 2 - TV-produksjon i ‘The Grudge’-huset...
- Ju-on - Effektiv japansk skrekk

Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Kikis Budservice - Magien mangler litt for Kiki
- Ju-on - The Grudge 2 - TV-produksjon i ‘The Grudge’-huset...
- Ju-on - Effektiv japansk skrekk