Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES

Filmfront.no bruker cookies med Google analytics for å ha statistikk over bruk av filmfront.no. Med å fortsette å bruke filmfront.no godtar du bruk av cookies.
Logg inn
Bli medlem
Filmfronts egen podcast
 
 

Anmeldelse av Antebellum, amerikansk film fra 2020

Drama, Grøsser, Mysterie, Thriller Spilletid: 105 minutter Aldersgrense: 15 år

Omtalespalte: Kinofilm

Les flere kino-omtaler med mer.
Underspalter:
- Dramafilm - Les flere.
- Skrekkfilm - Les flere.
- Thriller - Les flere.

Voldsom og hissig tidskommentar som treffer godt.

[Skrevet av: Tore André Øyås, Dato: 07.10.2020]

Når den anerkjente forfatteren Veronica Henley blir fanget i en grusom virkelighet, må hun raskt avsløre det kompliserte og innviklede mysteriet før det er for sent.

Annonse:

Regissørparet Gerard Bush og Christopher Renz langfilmdebuterer med denne på mange måter intense filmleken på rasisme og slavehold. Her brukes tidsbegrepet for fortid og nåtid for alt det er verdt, både bokstavlig, tematisk og historiemessig, samtidig som det audiovisuelle språket levner oss liten tvil om hva det hele handler om.


Og la oss bare slå fast én ting først. Mange vil bli veldig delt av Antebellum som film. Både tematisk, men også filmatisk. Det er produsentene bak suksessene til Jordan Peeles Get Out og Us som også står bak Antebellum, og det er ikke vanskelig å kalle sistnevnte for de to første filmenes bastante og tydelig opprørske lillesøster av en film.

Med vekt på lillesøster. Antebellum er nemlig ikke fullt så rikholdig og fyldig på verken tydelige eller underliggende kommentarer, satiriske poeng og slik, men desto mer bastant og brautende til tider. Det hele starter med en svulstig, malerisk lekker, men også veldig vond åpningssekvens. Videre utover i historien blir vi påført et par riktig så store twister som selvsagt ikke skal røpes her, men som må oppleves.


Antebellum byr på en beinhard realistisk måte å imøtegå og behandle tematikken og problemet med rasisme på, nemlig at det eneste som ofte hjelper med oss mennesker, er å ta ondet med rota. Alt annet er som regel meningsløst. En hard og fæl, men like fullt smertelig riktig sannhet. Før #metoo var det nettopp tausheten, at ingen turte å stå opp og rope ubehagelig høyt, som gjorde at jævelskapen bare fortsatte i samfunnet. Og før man gjør opprør mot rasisme, som jo nettopp skjer i dagens amerikanske gater og byer, ja så skjer det absolutt ingenting. Antebellum manifesterer denne sannheten med bravur. Man kan personlig like det eller ikke, men ikke skyt budbringeren av dette utvistelige sanne budskapet, for da bommer man på målet.

Janelle Monáe (Moonlight, Hidden Figures) i hovedrollen som Veronica/Eden, står seg veldig godt i sin karakter. Nå er det riktig nok lite hun får å jobbe med imellom svulstig slaveklisjé og mer moderne foretningskvinne, og en litt mer variert mellomting hadde gjort karakteren hennes godt. Mot henne ser vi også kjente navn som Jena Malone og Gabourney Sidibe, karakterer som er enda enklere i sine skrevne hensikter, men som i det minste backer opp historien greit nok.  

Antebellum er med andre ord en type film man ikke ser, opplever og går uberørt fra, og godt er nå dét, i hvert fall i tilfellet denne handlingen og tematikken. Den treffer samtidens hissige rasismeklima i statene perfekt på spikerhodet, og selv om man skulle være mindre begeistret for dens filmatiske fremstilling, dens kunstneriske ambisjoner og formidlingsstil, kan den i hvert fall ikke beskyldes for å gå anonymt og stille i dørene. Minst 90% av amerikansk underholdningsfilm hever man knapt på skuldrene over etter å ha sett. Antebellum er heldigvis ikke en av disse, og av og til er overtydelighet og klartekst det eneste som hjelper. Med stram, bastant og tydelig regi, som på mange måter speiler slavetiden og borgerkrigens svulstigheter, ruller Antebellum seg igjennom sin visjon, og er du åpen for alt annet enn klisjéskrekk og jump-scares, ja så anbefales denne sterkt.

(Til slutt en liten advarsel: Antebellum er kroneksempelet på hvorfor man sjeldent bør se filmtrailere. Mange har klaget over at traileren hinter til en helt annen (type) film enn det man får. Så om dette er med på å gjøre deg skuffet, sint eller bare frustrert, ja så ser man fort hvor meningsløst det ofte er å se traileren først. Som markedsføringsgrep blir den derfor slik like mye som en bjørnetjeneste og skivebom å regne, og ikke nødvendigvis bare effektiv til å dra folk inn i kinosalen. Se filmen med blanke ark først, så slipper du i hvert fall denne skuffelsen, en skuffelse som dessverre ofte ødelegger filmopplevelsen for folk.)

(Foto/Copyright: Nordisk Film Distribusjon)


Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3,1 av 6 - 36 stemmer)

Kritikker i media

  • Antebellum
  • Filmfront
  • SR P4
  • Sverigesradio.se
  • New York Post
  • Jyllands-Posten
  • Commonsensemedia.org
  • Filmeye.se
  • Moviezine.se
  • Kulturnyheterna
  • Filmtopp.se
  • Shadows on the Wall
  • Cinetaste.se
  • NRK P3 - Filmpolitiet
  • Politiken (Danmark)
  • Soundvenue.com
  • Comingsoon.net
  • Boston Globe
  • Chicago Sun-Times
  • Nöjesguiden
  • Moviecricket.net
  • FILMINK (Australia)
  • Aftonbladet
  • Dagens Nyheter
  • Daily Dead
  • Västerbottens-Kuriren
  • Verdens Gang
  • Aftenposten
  • Stavanger Aftenblad
  • Svenska Dagbladet
  • Berlingske Tidene
  • Cine.no
  • Filmz.dk
  • Austin Chronicle

Land:

USA

Språk:

Engelsk

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2020 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.