Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES

Filmfront.no bruker cookies med Google analytics for å ha statistikk over bruk av filmfront.no. Med å fortsette å bruke filmfront.no godtar du bruk av cookies.
Logg inn
Bli medlem
Filmfronts egen podcast
 
 

Anmeldelse av Super snooper (Poliziotto superpiù), amerikansk film fra 1980

Action, Sci-Fi, Komedie, Fantasi Spilletid: 107 minutter

Omtalespalte: Acionfilm

Her finner du omtaler av acionfilmer.
Les flere spalteomtaler: Acionfilm
Underspalter:
- Komedie - Les flere.
- B-film - Les flere.

Du må ikke undervurdere tankens kraft i en komedie...

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 20.10.2020]

Alt begynner med en kriminell som har overlevd alle forsøk på å bli henrettet og nå skal han straks inn i den elektriske stolen. Hans navn er Dave Speed og han forteller oss her sin utrolige historie i hvordan han gikk fra å bli en svært gjennomsnittlig politimann til den beste i bransjen på kort tid. Og selvsagt har Dave noen triks og evner i ermet som gjør at alle de utrolige tingene han får til har sin forklaring når han med tankens kraft kan utrette de utroligste ting...

Annonse:

Dette er skikkelig artig og ganske crazeyaktig i komediestilen. Vi har med en superhelt av de sjeldne å gjøre. Han hopper ut av et vindu i 15 etasje og lander på beina på fortauet nedenfor. Han tar imot kuler med sin egen revolver og til og med fanger en kule med tenna. Og selvsagt blir det mye mye mer også som helten foretar seg. Etter å ha overlevd en kjernekrafteksplosjon skjer det noe med Dave Speed. Det skjer mye moro som at elefanter kommer ut i gaten og hovedfiguren forutser det lenge før han kan se elefantene. Han kan flytte ting med tankene sine og det blir det mye moro ut av. Et åpent kumlokk kommer på plass rett før en dirigerende politimann faller ned i det.

Filmen har en del krumspring med handlingen og er mer tøysete og sketsjete enn å fortelle en helhetlig historie. Alt har en kraftig sjarme og glimt i øyet hele veien i hvordan ting leveres i denne komedien. Og i sentrum for det hele finner vi Terence Hill som server all komikken med sin store tilstedeværelse og vinnende vesen som gjør ham til en stor stjerne i utallige filmer. Han er ikke akkurat noen oscarskuespiller, men karismaen har han på plass og det teller for mye og gjør ham til en stor folkefavoritt og et italiensk fenomen i seg selv, sammen med sin mangeårige makker Bud Spencer, men akkurat i denne filmen er det ikke Spencer, men heller den eldre Oscarvinneren Ernest Borgnine, som er hans medspiller.

Filmen er regissert av Sergio Corbucci som står bak storfilmer som kultfilmen Django og det store westernmesterverket, The Great Silence. Corbucci står også bak andre filmer med både Bud Spencer og Terence Hill i. Det hele er enkelt, men greit laget med mye enkle midler som vi er vant med fra Spencer og Hills tidligere filmer. Her brukes også en del svært banale kameratriks og effekter som skaper enkle illusjoner om kule superkrefter som Jesus sin gange på vannet som er gjenskapt her i en komisk scene foran noen barn der han skal hente en badeball. Det er også noe veldig 1980-talls over filmen på flere vis. Det kom mange andre filmer dette tiåret med samme type energi, type energiske effektbruk og samt lette og komiske underholdningsfaktor. Du merker at dette er en stor folkekomedie som leverer varene, selv om filmen aldri briljerer like mye som den underholder på sitt helt egne vis.

Thememusikken er en skikkelig glad-disco-funk-blanding som er deilig levert i filmen. Alt begynner i bra tempo, men utvikler seg ikke så mye fra rundt en tredjedel inn i filmen da det meste av tingene er ute av sekken. Derfra og inn er det mye som skjer og en del moro, men filmen har ikke like mange overraskelser å by på, selv om filmen har noen tvister jeg ikke helt så komme på forhånd. Vi skjønner jo hvordan dette vil ende og da er det ikke veldig vanskelig å pusle sammen brikkene, så er det moro å se helt hvordan ting foregår. Det er en del moro som skjer underveis som liver opp denne sjarmoffensiven av en komedie.

Konklusjon
Dave Speed ser veldig vanlig pen mann ut, men viser seg å ha en superhelt av de sjeldne under huden. Det er noen fiffige detaljer i filmen som forklarer litt underveis, fordi helten har selvsagt som Supermann sin helt egen kryptonitt, altså en ting som får ham til å miste kreftene. I det store og det hele likte jeg det jeg fikk i filmen. Dette underholder bra på sitt enkle vis. Og det er all sjarmen og måten komedien serveres på som gjør at dette gir meg den pakken jeg er ute etter på sitt helt egne b-film-aktige vis. Filmen leverer med andre ord varene og gir deg det du vil ha om du liker komiske filmer uten form for dype elementer. Storyen er også helt greit levert med et plott som gjør jobben sin. Med andre ord kaster jeg lett en firer etter filmen som overrasket meg uten om at jeg hadde hørt noe særlig om filmen på forhånd. Selve slutten er også ganske voldsom og tar skikkelig av, men er svært artig. Dette er ikke en veldig god film, men den er såpass gøy at det veier opp for helhetsinntrykket.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Jo mere vi er sammen - Gambling på høyt plan...
- The Great Silence - Spesiell spagetti-western av beste kaliber!
- Django - Hevneren - B-filmaktig spahettiwesternvold for gutta!

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3 av 6 - 17 stemmer)

Kritikker i media

  • Super snooper
  • Filmfront
  • The New York Times
  • Badmovies.org
  • efilmcritic.com
  • EmanuelLevy.Com
  • Billings Outpost
  • TVguide.com
  • Combustible Celluloid

Land:

USA, Spania, Italia

Språk:

Engelsk

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2020 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.