Anmeldelse av The Mandalorian - Sesong 2, amerikansk tv-serie fra 2020

The Mandalorian første sesong var uten tvil noe av det beste som har kommet ut av star wars de siste årene (ikke at det var særlig vanskelig). Den kule kombinasjonen av star wars og western ble fort en hit og Jon Favreau har vært flink i lage en kongegod åpning av sesong 2

Mando og barnet er på et oppdrag fra Smeden, de må spore opp  Mandalorianere som kan fortelle hvilken planet barnet stammer fra. Dette fører dem atter en gang til Tatooine hvor en vis mandalorianer oppholder seg.

Episoden er pakket med easter eggs som en hver god StarWars-fan kan kjenne igjen. Marshallen er en nydelig referanse til en obskur legends karakter og Mando har blant annet et veldig gjenkjennelig brøl. Mens en sann legende dukker opp i de aller siste sekundene.

Effektene ser nærmest like bra ut som de i de nye filmene og ørkenene på Tatooine ser nærmest ut som en BBC Earth dokumentar. Med mange kule skapninger fra det gigantiske Star Wars universet og en nydelig siste boss som tatt ut av en haikatastrofefilm.

Musikken er også flott med etniske toner som blir akkompagnert den vanlige Star Wars-musikken. Resultatet er veldig kult og er nesten oppe med John Williams orginale soundtracks.

Jon Favreau har uten tvil laget en fantastisk oppfølger til en av de beste tingene som har skjedd med Star Wars. Historien er enkel å følge, men aldri kjedelig. Figurene vi møter er noe generiske etter min smak, men det ødelegger ikke så mye. Effektene er som sagt like gode som sequel-trilogien, men puttet inn i et mye mye mye bedre produkt. Hvis resten av sesongen fortsetter sånn er Star Wars reddet fra å bli irrelevant: This is the way and I have spoken. 

 Terningkast: 5

The Mandalorian - Sesong 1: En fantastisk Star Wars-serie