Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES

Filmfront.no bruker cookies med Google analytics for å ha statistikk over bruk av filmfront.no. Med å fortsette å bruke filmfront.no godtar du bruk av cookies.
Logg inn
Bli medlem
Filmfronts egen podcast
 
 

Anmeldelse av His House, engelsk (britisk) film fra 2020

Drama, Grøsser, Thriller Spilletid: 93 minutter

Omtalespalte: Streaming

Filmfront forsøker å gi deg overblikk i det enorme streaming-tilbudet. Filmfront anmelder stort og smått av det som kommer av filmer og TV-serier på streaming.
Les flere spalteomtaler: Streaming
Underspalter:
- Skrekkfilm - Les flere.

Asylskrekk

[Skrevet av: Ingmar Forsberg, Dato: 02.11.2020]

Hva får du når du krysser moderne flyktningkrise med haunted house-sjangeren? Det forsøker regissør Remi Weekes å vise med His House - en sjanger-fusjon som fletter sammen post-traumatisk stress og demoner fra underverdenen. Her får du nemlig velkjente skrekk-elementer, pakket inn i en historie om integrering, flukt fra borgerkrig, og afrikansk okkultisme.

 

Annonse:

Filmen handler om Bol og Rial, et asylsøker-par som ønsker et nytt liv i England etter en flukt over havet fra borgerkrig i Sør-Sudan. De har fått tildelt en bolig de skal oppholde seg imens de venter på statsborgerskap. Leiligheten er forslitt, skitten, invadert av insekter, og nabolaget følger samme sporet. Paret blir møtt med dømmende blikk og mildt sagt lite imøtekommende samfunnsborgere.

Det tar ikke lange stunden før natten ankommer, og den gudsforlatte rønna fylles med stemmer i veggene, skritt i gangene, og ymse skikkelser i mørket.

Det høres ut som noe man har sett hundre ganger før. Likevel skjønner man tidlig at nattens grøss ikke er hovedfokuset i His House. Filmens tematikk sentrerer seg i stedet rundt de tyngende sporene som kan feste seg som et resultat av borgerkrig, familiedrap, skyldfølelse, selvforakt, og flukt.

På dagtid er dette også en integreringshistorie om å finne sin plass i samfunnet, og overkomme utenforskap og hverdagsrasisme. Her står paret i en internkonflikt; Bol ønsker å følge vestlige tradisjoner som å spise med kniv og gaffel ved bordet, og vil utforske lokalsamfunnet for eventuelle jobbmuligheter og supporter-sang på den lokale puben. Rial viser større skepsis til integreringsprosessen. Hun står fast på å sitte på gulvet og sope opp bønnestuingen med bare henda, og vandre rundt i huset med «sengetøyet på», slik som huseieren så fint sier det.

Dette aspektet av historien er ganske ujevnt utført. Rasismen de opplever virker ganske unaturlig og karikert, og dialogene føles tamme. Man sitter også lenge med følelsen av at man ser to filmer samtidig, der den veksler nok så uharmonisk mellom integreringsportrett på dagtid og haunted-house grøsser på nattestid.

Helheten forsterkes imidlertid når vi gjennom symboltunge tilbakeblikk blir eksponert for flere og flere av detaljene rundt flukten og situasjonen som ledet opp til den. Tilbakeblikk som til tider er kunstnerisk vakre i all sin grufullhet. Filmer i samme sjanger har gjerne spøkelser som er knyttet til stedet karakterene bor i, men her blir de i stedet hjemsøkt av vonde minner av elendighet, krig og flukt. Spøkelsene blir som en manifestasjon av fortiden, og representerer også en skyldfølelse som blir mer og mer fremtredende underveis. Filmen leker lenge på denne grensen mellom virkelighet og drøm, og mellom fortid og nåtid. Noen scener skaper tvil og mystikk rundt om skikkelsene i mørket er et resultat av post-traumatisk stress eller hvorvidt afrikansk okkultisme har lagt sin forbannelse over dem. Dette er med andre ord en frisk og etterlengtet vri på en oppbrukt sjanger.

Selve skrekk-elementene er generelt sett av det velkjente slaget. Vi får en god dose sjokkeffekter. Et par dører som åpner seg av seg selv. Demonbarn i mørket. Hender som plutselig strekker seg ut av mørket etter lang stillhet og sakte inn-zooming. I tillegg finner vi tvilsomme karakterbeslutninger: Bol blir angrepet av spøkelser, hører stemmer i veggene og fjerner all tapeten i huset for å finne ut hva som gjemmer seg der, uten at det en gang blir et samtaleemne rundt middagsbordet? Han legger seg så natten etterpå som om alt er i skjønneste orden?

Men det betyr absolutt ikke at virkemidlene ikke har potensiale. Regissøren er til tider svært effektiv i sin bruk av mørke kroker, slentrende skritt, og uhyggelige stemmer i veggene. Synet av et hvesende, maskert spøkelsesbarn som i all sin stillhet drar seg sakte framover i mørket er et prakteksempel på hvordan skape en nærmest lammende og marerittfremkallende filmscene, uten bruk av jumpscares.

Kinematografien benytter seg også av det dype mørke og alt som kan skjule seg der. Den er hyppig preget av stillbilder av karakterene der fokuset ligger i omgivelsene rundt. Slik kan helt normale samtaler mellom paret bli ubehagelige for seeren, der blikket ditt konstant rettes mot den mørke gangen eller kroken i bakgrunnen.

Dette er heller ingen film som ønsker å gjemme sine spøkelser, da de dukker opp lett som det er. Det benyttes en god blanding av visuelle og praktiske effekter, fra hoppende spøkelser, til dekomponerende ansikter, og hav full lik. Her får vi også en fin liten The Shining-referanse, der stikkordet er labyrint.

Men virkemidlene blir dog for billige og repeterende i lengden – det legges opp til en sjokkfaktor som overraskende nok forsvinner når det samme spøkelset hopper opp fra mørket for femte gang.

Filmens slutt er nok et eksempel på at skrekkfilmregissører har tendensen til å bli for rastløse med spesialeffektene de siste 20 minuttene. His House resulterer tragikomisk nok i en slags tvekamp mellom menneske og 80-talls-CGI-demon fra dypet. Den undergraver altså mystikken og råskapen filmen har bygget opp, og blir med det et nytt tilskudd til den beryktede filmbeskrivelsen: «Den er bra … utenom slutten».


Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(0 av 6 - 0 stemmer)

Land:

Storbritannia

Språk:

Engelsk

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2021 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.