Anmeldelse av I trygge hender (Pupille), fransk film fra 2020

Forskjellige skjebner møtes når den nyfødte Theo går en usikker fremtid i møte. Hans liv ligger i myndighetenes hender, da en ung mor velger å adoptere ham bort like etter fødselen. Samtidig har den ufrivillig barnløse Alice kjempet i ti år for å bli mor og øyner nå endelig et håp.

Skuespiller og nå også regissør Jeanne Herry står bak både historie og regi i denne riktig så rørende, realistiske og likandes skildringen av lille Theo og hans vei igjennom det franske systemet i sine første leveuker.

Med et godt knippe karakterer satt til en flettverkshistorie, følger vi blant andre barnepsykologen Karine, adoptivfaren Jean, barnløse Alice og flere i sitt arbeid og møte med helsevesenet, barnevern, og adopsjonsinstansen. Det er denne blandingen og fordelingen mellom disse gruppene som gjør filmen såpass særegen, lærerik og etter hvert også gripende.

Her møter vi altså på både dyktige fagfolk som må ta hensyn til og vurdere om voksne mennesker er skikket til å adoptere. Helsepersonell som må godta og håndtere uønskede barn. Voksne som forsøker i årevis å få barn, men som kanskje ikke oppnår drømmen likevel. Regien til Herry er her både fin, godt fordelt og ikke minst god på å favne alle de forskjellige instansene, slik at vi får et veldig godt innblikk i prosesser, avgjørelser og menneskene bak.

Vanligvis er det med negativt fortegn man leser om barnevern og adopsjon i media, men I trygge hender behandles tematikken fornuftig balansert, uten de store dramatiske toppene eller utbruddene som ofte er å se innen fransk drama. Dette er realistisk, troverdig og knakende godt spilt av de involverte. Filmen er dog litt forvirrende og utydelig i enkelte tidshopp og hvor karakterene ikke alltid er like enkle å forstå.

Ser man bort i fra slikt, er I trygge hender uansett et fascinerende innblikk i noe som mange har godt av å lære mer om. Samtidig formidler den varme, ekthet og noe helt universelt om oss menneskers behov for trygghet, kjærlighet og en sunn oppvekst. La denne bli årets symbol på julemirakelet, for historien om lille Theo og folkene rundt ham vi trolig varme deg helt inn til hjerterota!

(Foto/Copyright: Another World Entertainment)