Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES

Filmfront.no bruker cookies med Google analytics for å ha statistikk over bruk av filmfront.no. Med å fortsette å bruke filmfront.no godtar du bruk av cookies.
Logg inn
Bli medlem
Filmfronts egen podcast
 
 

Anmeldelse av Night Stalker: Jakten på en seriemorder (Night Stalker: The Hunt for a Serial Killer), amerikansk miniserie fra 2021

Dokumentar, Kriminal Aldersgrense: 16 år

Omtalespalte: Streaming

Filmfront forsøker å gi deg overblikk i det enorme streaming-tilbudet. Filmfront anmelder stort og smått av det som kommer av filmer og TV-serier på streaming.
Les flere spalteomtaler: Streaming
Underspalter:
- Dokumentarfilm - Les flere.
- TV-Serie / Sesong - Les flere.

Creepy og intenst om legendarisk seriemorderjakt.

[Skrevet av: Tore André Øyås, Dato: 06.02.2021]

Historien om seriemorderen Richard Ramirez er den om en drapsmann som terroriserte Los Angeles og andre steder sommeren 1985. Jakten på ham involverte tusenvis av mennesker både direkte og indirekte og hans handlinger gjør ham til en av tidenes verste seriedrapsmenn. Dokumentaren tar for seg etterforskerne som beretter om sin instendige kamp og jakt på en mann hvis ugjerninger overgår selv fantasien.

Annonse:

Netflix sin 4 episoders produksjon om Ramirez, alias the Night Stalker, er både opprivende,medrivende og faktisk skikkelig så creepy underveis. Som dokumentar dykker den forsåvidt ikke noe mer ned i sin mørke materie enn mange andre, men stilen, formen og uttrykket på serien hever den opp og gir den et særpreg av skikkelig skummelhet.

Det burde være unødvendig å påvise at en slik historie ikke også er skummel og skremmende, selvsagt og åpnebart, men igjennom regissørene James Carroll og Tiller Russells tidvise thriller-aktige audiovisuelle grep, tilføres en nærmest filmaktig introduksjon til eksempelvis drapene, så man selv kjenner hårene reise seg på ryggen!

Dette, sammen med mer eller mindre tydelige dramatiseringer, forvirrer imidlertid litt innimellom, hvor blandingen av ekte og innspilte dramatiseringer gjør oss bevisste på hvor lett det også er å manipulere oss som tilskuere. Det “amerikanske” rundt det å fremstille groteske virkelighetssaker som ren og pur underholdning, tyter slik klart frem på flere vis her, og setter produksjonen nesten, men bare nesten, på grensen til sterkt kritikkverdig. Dens øvrige kvaliteter redder den dog heldigvis inn og tilfører tunge og gode dokumentariske sider som passe nok overgår de eventuelt mer utspekulerte fortellertekniske sidene her. 

Rent narrativt og som dokumentar er det hovedsakelig de to hovedetterforskerne i Gil Carrillo og Frank Salerno som blir sannhetsvitnene som her forteller om hvordan de sommerhalvåret 1985 ofret nattesøvnen, familien og nesten hele seg selv i jakten på en av Californias verste drapsmenn.

Igjennom disse to politimennene får vi sterke beretninger og god innsikt i jakten, samtidig som vi føler vi lærer dem å kjenne som privatpersoner underveis. Dette er et godt og forankrende grep som gjør noe så sjeldent, faktisk, som å få oss til å digge politiet for innsatsen og arbeidet sitt. Ofte i slike dokumentarer vektlegges nemlig ofte politiets dårlige håndtering og etterforskningsarbeid, men i Night Stalker oppfattes de som noen helter, men uten at man føler seg “lurt” av en feil fremstilling fordet. Til dét er Carrillo og Salerno åpenlyst både for dyktige, dedikerte og har for mye bra på merittlisten til at man tror noe annet.  

I tillegg møter vi også på pårørende for de fleste av drapene, noe som tilfører dokumentaren kvalitet, følelser, og nære koblinger til de berørte familiene. Det er sterke vitnesbyrd her, og illustrerer den enorme påvirkningen drap har på en familie. Også journalister og deres inngripen under etterforskningen bakes inn og påviser deres tidvis turbulente forhold til politi og måten de kan påvirke både folket og saken på underveis. 

Serien har dog langt flere kvaliteter også. Strukturen, som i stor grad følger månedene mars til august 1985, tar oss igjennom 13 drap og en haug med voldtekter og handlinger som ikke likner grisen. Med delvis illustrerende scener, dels innspilte, men ofte også reelle åstedsbilder, overværer vi noe av hva Ramirez utsatte sine ofre for. Dette er et sterkt grep som ikke alle vil sette pris på selvsagt, og det er fascinerende å tenke på hvordan man i statene rett og slett har lov til å bruke ekte åstedsbilder såpass mye som her.

Svært private bilder overgår personvernet på denne måten, noe man trolig ikke hadde kunnet gjøre her til lands i samme grad. Samtidig tilfører dette også unektelig en ærlig og sterk visuell side som, om ikke annet, brutalt viser oss hvordan et drap rett og slett kan se ut. Ikke et grep for alle dette altså, men på den annen side - hvorfor skal man nødvendigvis skjule følgene av gjerningsmannens handlinger? Er dét noe mer rettferdig overfor ofrene?  

Som drapsmann, og seriemorder spesifikt, skilte Ramirez seg kraftig ut. Han angrep både menn og kvinner, ung som gammel, og syntes ikke å ha noe rød tråd i hva som var målet hans. Summen ble et salig kaos av angrep og gjorde at skrekken satte seg i alle og enhver. Ingen kunne føle seg trygge så lenge denne karen var på frifot. I tillegg angrep han også barn, begikk overgrep mot dem, mens overraskende mange av hans ofre også overlevde og slapp fri, ja faktisk flere titalls mennesker, noen av dem deltakende i denne serien. 

Seriemordersaken og dens gjennomgang har dog sine begrensninger. Den bringer lite nytt på banen, bortsett fra fascinerende mange saksdetaljer for dem som ikke skulle kunne noe om saken. Det er en historie om menneskelig ondskap så rå, brutal og vanskelig å forstå, at dette i seg selv uansett er verdt spilletiden. Dessverre pirker den stort sett kun i overflaten rundt hva og hvorfor Ramirez ble til det monsteret han ble, og når den ene etterforskeren mer heller mot at forklaringen er at det finnes overnaturlig ondskap i blant oss, mer enn å finne rasjonelle forklaringer, tryner serien litt mot slutten. Religion og troen på det onde versus det gode burde slik virkelig ikke tilsløre blikket på en ellers så dyktig drapsetterforsker som mer enn noen andre burde vite at oppvekst, miljø, og personlige fysiske og psykiske sider er det som former et menneske til å bli en seriemorder, ikke eventuelt djevelen 'him self'. 

Igjennom vitnesbyrdene til etterforskerne får vi også et innblikk i hvordan politietterforskningen på 80-tallet slet kraftig med å koble drap til hverandre, grunnet dårlig samarbeid stater og politidistrikt imellom. Dette er kanskje seriens største styrke, som sammen med de pårørende bringer det menneskelige inn i en historie om et mørkt, mørkt kapittel rundt menneskelig ondskap. Som seriemorderportrett unnviker dessverre også denne å dykke særlig ned i hva som formet Ramirez, samtidig som narrativet unektelig forblir både veldig spennende, oppslukende fascinerende og tankevekkende underveis. Av og til føles manglene ved en slik dokumentar store fordi de roper i mot deg etter svar. Det gjør de ikke like sterkt underveis i Night Stalker, fordi kvalitetene forøvrig er såpass sterke.

(En liten “fun fact” er at den nylig avslørte The Golden State Killer, nå kjent som Joseph DeAngelo og som ble arrestert i 2018, nå i ettertid har fått tilnavnet the Original Night Stalker. Dette er fordi han nå har blitt koblet til drap begått før Richard Ramirez sine drap, og dermed drepte han altså før denne Night Stalker.) 

(Night Stalker har 4 episoder og kan strømmes på Netflix)


Diskusjon

Les mer om miniserien
Gjennomsnittskarakter:
(4,3 av 6 - 16 stemmer)

Kritikker i media

  • Night Stalker: Jakten på en seriemorder
  • Chicago Sun-Times
  • Latimes.com
  • Stavanger Aftenblad
  • NRK P3 - Filmpolitiet
  • The Guardian

Land:

USA

Språk:

Engelsk

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2021 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.