Anmeldelse av Prosjekt Z, norsk film fra 2020

Når en gjeng filmstudenter skal spille inn film, får de med seg en håndfull med arbeidsledige skuespillere. Ferden går mot et nedlagt motell langt inni granskauen, og hvor zombiefilmen som filmes blir gjenstand for en ukjent skapning når denne gjør sitt uventede inntog…

Allsidige, produktive og herlig variable Henrik Martin Dahlsbakken er igjen aktuell med en godbit av en film, hvor mangt et kjent fjes får ta del i det som virkelig er en metafilm av dimensjoner. 

Etter julens sjarmerende Gledelig Jul, er han jammen meg her igjen, også denne gang med et imponerende cast. Hør bare: Eili Harboe, Myra, Jonis Josef, Vebjørn Enger, Iben Akerlie, Thea Sofie Loch Næss, Arthur Berning, Dennis Storhøi OG Laila Goody! Og enda er det flere med.

Dahlsbakken slår seg virkelig løs her, for historien om disse filmstudentene baker inn både genrelek, twister, grep og metalag hvor filmbransjen, zombiefilm, og bransjesatire blir krydret med et snev av sci-fi. Filmspråket er lekent, varierende friskt, og med en narrativ utvikling det er vanskelig å se komme, tross også bruk av gengreklisjéer. 

Her spilles det nemlig mye på found footage-formatet, hvor denne innspillingens bakom-opptak blir det som etter hvert skal avsløre hva som egentlig skjedde under innspillingen. Det brukes god og lang tid til å bygge opp karakterer og settingen, og spenningsmessig er det langt fram til det virkelig tar av. Da brukes det heller altså mer tid på å tulle, fjolle, og bedrive bransjesatire rundt selve innspillingsprosessen, med karakterer som ikke helt treffer spikeren, med tidvis både morer og sjarmerer godt likevel.

Her lekes det med dialekter (fra et sterkt Rogalandsensamble), roller, karakterer, bakomhistorier, med mer. Slik bakes det veldig mye inn i filmen, og hvor den sammen med de nevnte filmatiske grepene nærmest blir totalt dominert av stil og form. Den underliggende skrekkhistorien kommer slik derfor i andre rekke, så når vi nærmer oss slutten, blir man verken skremt eller så voldsomt revet med.

Prosjekt Z føles dermed nettopp mest som et slags regimessig “prosjekt” og lek, mer enn som en nødvendigvis strengt regissert og gjennomført film. Den vinner dog ofte stort på dette, rett og slett fordi det meste er så godt gjennomført, uforutsigbart variert, samt samler et så godt knippe kjente skuespillere at man i god grad fryder seg over det som utspiller seg. Dennis Storhøi som zombie-mamma Mor Monsen, Arthur Berning som nok en komisk kar, og Iben Akerlie som en hovedrolle med stjernenykker, er bare noen av høydepunktene. Ikke at alt funker optimalt her, men igjen blir man sittende og bli imponert over stil, form og innspillingsprosess, mer enn kanskje hele sluttressultatet. Det må i hvert fall ha vært sykt morsomt å spille inn denne filmen, og det vises!

(Foto/Copyright: SF Studios Norge)

Se om film er på streaming:

Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Munch - Spennende og kreativ biopic om Munch
- Forbannelsen - Ambisiøst, velfylt og underholdende om gal familie.
- De fredløse - To rasmusser på loffen, i trygg skildring.
- Gledelig jul - Herlig julestemning, og koronaterapi!
- Rett Vest - Sjarmerende og særegent komidrama om far/sønn-forhold
- En Affære - Frustrert lærerfrue goes naughty med elev
- Sensommer - Et stilig og gjennomført norsk-fransk mysterium
- Cave - Røft og pent trekantdrama under jorden
- Å vende tilbake - Estetisk pen film om to brødre fra en dysfunksjonell familie