Anmeldelse av Puppet Master 7 (Retro Puppet Master), amerikansk film fra 1999

Alt begynner i 1944 i Sveits. Toulon og hans små dukkevenner er fortsatt på flukt, og bestemmer seg for å gjemme seg i et vertshus noen kilometer fra den sveitsiske grensen. Dukken Blade finner et trehode til en gammel dukke, kalt Cyclops. Toulon forteller da dukkene sine om tiden han hadde med kvinnen han elsket, som startet i Kairo i 1902.

En 3000 år gammel egyptisk trollmann, ved navn Afzel, har stjålet livets hemmelighet, og prøver å flykte fra en ond egyptisk Gud, kalt Sutekh. Afzel begynner reisen til Paris, der en ung André Toulon befinner seg og gjør dukketeaterforestillinger. Når Afzel når Paris ansetter tre mumier noen kjeltringer for å drepe Afzel, da mumiene ikke kan drepe ham selv, på grunn av magiske krefter som Afzel befester. Og så skal Afzel og André Toulons veier møtes...

Alt handler om en egypter som er ansvarlig for å vise Toulon hvordan man gir dukkene liv. Og så får vi se demoner som forfølger Toulon for å få tak i hans magi. Men det som er litt teit er at denne filmen prøver å forklare hvordan Toulon begynte å øve på magi som gir dukkene liv, men samtidig ignoreres ting hvordan de ble etablert i Puppet Master II.

Dette er den syvende filmen i Puppet Master-serien. Nok en gang får vi en ‘rett på video’-utgivelse av Full Moon films. Og jeg trenger ikke å presisere at dette ikke er en kvalitetsfilm på noen måte, heller tvert det motsatte. Med andre ord er dette en real b-film, som er mer helt ok å se, enn at det gir noen særlig filmopplevelse. Det er også en del dataeffekter, og det er av ganske slett kvalitet.

Filmen er regissert av David DeCoteau, som er samme mann som gav oss ‘Puppet Master III: Toulon's Revenge’, som er den beste filmen i serien, og derfor hadde jeg større forhåpninger til denne syvende filmen enn det Puppet Master 7, enn den klarte å innfri. Vi får jo et nytt moment her med opprinnelseshistorien fra begynnelsen av 1900-tallet med innblanding av mumier fra Egypt, men synes det ikke gir så mye tilbake til filmen.

Det hele er også ganske simpelt laget. En del av fotoarbeidet er ganske enkelt og det er mye fokus på nærbilder. Selve regien, klipp og etterarbeid kunne ha vært langt bedre, også for en Full Moon-film å være. Det gjør at filmen oppleves som ganske billig og at du noen ganger blir dratt litt ut av filmen. Men så kan man jo også la seg forvente at en syvende oppfølger av en b-film på dette planet, kan ha så mye å fare med da?

Konklusjon
Men alt i alt, leverer dette helt ok. Historien og plottet er veldig rotete og det føles litt tilfeldig til tider. Det er dog litt mer eventyrfealing over filmen som ikke er den mest spennende og og holder et lavt tempo. Det er dog litt kult å få forhistorien til en del av dukkene som blir mer gjennomarbeidet i senere utgaver av dukkene. Det gjør at jeg ruller en sterk toer på terningen, for en film som kunne ha vært bedre, men som forsøker å gi oss noe nytt, til tross for at den feiler på å naile inntrykket.

Terningkast: 2+

[ Puppetmasterfilmene kan sees på Full Moons egen streamingtjeneste som koster litt over 60 kroner måneden ]

Les også anmeldelser i samme filmserie:
- Puppet Master 8: The Legacy - Resymé av Puppet Masterfilmene...
- Puppet Master 6 - Treskjærer lager stor dukke...
- Puppet Master 5: The Final Chapter - Puppet Master møter underverdenen...
- Puppet Master 4 - Dukkene slåss mot ondskap fra underverdenen...
- Puppet Master III: Toulon's Revenge - Den beste Puppet Master-filmen!
- Puppet Master II - Andre omgang er svakere
- Puppet Master - Dukkeskrekk fra slutten av 1980-tallet

Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Puppet Master 6 - Treskjærer lager stor dukke...
- Puppet Master III: Toulon's Revenge - Den beste Puppet Master-filmen!
- Sorority Babes in the Slimeball Bowl-O-Rama - Hva gjør man ikke for å se og oppleve babes?
- Creepozoids - B-filmaktig Alien-klone med snåle effekter