De små, søte og runde flumlene bor på Galapagos, men blir ved en utrolig tilfeldighet sendt fra år 1835 frem til dagens Shanghai. Ikke nok med et tids- og kultursjokk - det verste er at de også oppdager at arten deres egentlig er utryddet! En heidundrende snuoperasjon må til for å forandre historien så flumlene ikke blir tapt for all evig fremtid!
I regi av David Silverman, mannen bak The Simpsons-filmen og deler av serien, får vi her servert en sjarmerende, morsom og lett pedagogisk innføring i artenes opprinnelse, med både Darwin og et knippe utdødde dyr med på laget.
Rent visuelt og animasjonsmessig skiller ikke denne amerikansk-kinesiske samproduksjonen seg noe spesielt ut. Den er imidlertid herlig fargerik og innbydende animert særlig rundt Galapagosøya og i formidlingen av det eksotiske. Dyrene er også, foruten flumlene selv, litt slik vi føler vi har sett flere ganger før innen animasjonens rike, selv om det også er kult at man har satt enkelte faktiske utdødde dyr i birollene her.
I den ganske så store haugen familievennlige animasjonsfilmer, plasserer Flumlene seg sånn cirka midt i, dog kanskje en anelse over midten.
Tematikken og historien her er nemlig, selv om den er aldri så rotete, tullete og går av hengslene stadig vekk, smidd i en sjarmerende småpedagogisk ånd.
Her står nemlig viktigheten av både vennskap, å ta vare på hverandre (og dyreartene) og faren rundt utryddelse sentralt, uten at det blir for påfallende og belærende heller.
Flumlene vil kanskje i stil og humor være lettest å sammenligne med (bedre) titler som Monsterfabrikken (2001/2013) og Zootropia (2016). Hvorvidt barna dine vil plukke opp både det ene og det andre rundt tematikken her, avhenger selvsagt av alder og slik, men det er heldigvis også noen små gullkorn plantet inn for oss voksne, inkludert noen popkulturelle referanser. Dette siste kunne det forsåvidt vært mye mer av også, men Flumlene er uansett langt ifra det verste du kan dra ungene dine med på, og ganske trygg for faren for at de skal miste hjerneceller. Snarere tvert imot - dette stimulerer nok hjernen, vel så mye som det underholder den.
(Foto/Copyright: Norsk Filmdistribusjon)