Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES

Filmfront.no bruker cookies med Google analytics for å ha statistikk over bruk av filmfront.no. Med å fortsette å bruke filmfront.no godtar du bruk av cookies.
Logg inn
Bli medlem
Filmfronts egen podcast
 
 

Anmeldelse av Much Ado About Nothing, engelsk (britisk) film fra 1993

Komedie, Romantikk Spilletid: 111 minutter Aldersgrense: 11 år

Omtalespalte: Komedie

Her trekker vi frem alle salgs komedier fra alle verdenshjørner og omtaler dem.
Les flere spalteomtaler: Komedie
Underspalter:
- Romantikk - Les flere.

Ikke så stor ståhei for Branagh

[Skrevet av: Elise, Dato: 08.07.2021]

Don Pedro, prins av Aragon ankommer Messina med sin hær. I løpet av noen solfylte dager snur de Messina på hodet når konflikter, romanser og forræderi sprer seg gjennom byen og setter vennskap og familie på prøve. 

Annonse:

Fra filmens åpning er stemningen umiddelbart satt. Ro og sommeridyll blir til fult kaos, skriking og latter når Don Pedro og hans følge kommer ridende inn i Messina. Slow-motion scenene og den storslagne musikken setter en dramatisk og vimsete tone for hva som skal komme.

Det er et fullpakket handlingsforløp som alle har røtter i det samme: Don Pedro (Denzel Washington) sin ankomst, for med Don Pedro er hans melankolske og hevnlystne bror Don John. Sistnevnte spilles av Keanu Reeves. I Much ado about nothing er karakterene tydelige typer, som for eksempel Claudio (Robert Sean Leonard) som er den følsomme og romantiske. Denne klisje-aktige rollen spilles med tårer og dramatiske humørsvingninger som på bunn er lysten på hevn og på toppen i ekstase, noe som fungerer godt fra Leonard sin side, men Reeves er derimot ikke en god skurk som lider av noe vi kanskje kan kalle melankoli, eller bare ren sjalusi. Hans portrettering av Don John virker nesten som en parodi, noe som kan tenkes å være intendert; den ynkelige broren, outsideren. Men personlig synes jeg det fungerer nok så dårlig. 

Derimot er en av filmens mest sentrale karakterer Beatrice og Benedick utrolig godt spilt av selveste Kenneth Branagh, som også er regissøren, og Emma Thompson. De viser begge flere sider av seg selv og imponerer stort med sin rekkevidde, og ikke minst deres gode kjemi. De blir uten tvil filmens hovedpunkt og blir en stor del av det som holder filmen gående, til tross for at handlingsforløpet hovedsakelig fokuserer på Claudio og Hero.

Det som drar denne filmen ned (spesielt for de av oss som har lest eller sett opphavsverket) er at Branagh i motsetningen til materialet sitt ikke skiller like godt på de ulike delene av filmen. Den består av komiske scener, romantiske scener og tragiske scener. I hver av de beholdes et visst nivå av komedie, og selv de mest seriøse scener virker nesten overspilt. Dette informerer jo filmens tittel oss om, det skal være fult kaos og drama over noe lite, men det etterlater også seeren med en følelse av at filmen mangler tyngde og dybde, og stjeler troverdigheten fra de mer alvorlige scenene. Vi får også alltid se situasjonen fra fleres perspektiv og vet alltid hva alle pønsker på, derfor er det ikke mye spenning og undring, man observerer rett og slett karakterene gå inn i feller vi visste var der.

Alt ovenfor utspiller seg i landlige omgivelser til lyden av en av Branaghs faste samarbeidspartnere Patrick Doyle, som har inkorporert deler av Shakespeares tekst inn i musikken, og bidrar til å fremme det dramatiske og romantiske opprøret med sine lengtende toner. Kostymene består for det meste av hvite og lyse farger, og er en stor del av filmens enkle men vakre estetikk.

Som mange andre filmer har Much ado about nothing en blanding av gode ting og noen litt mindre gode ting. Den mangler generelt et driv, fordi vi som nevnt ovenfor alltid vet hva som foregår. Noen av filmens mer seriøse scener er vellykket og treffer, og noen av de mer komiske og dramatiske scenene er gjennomsyret av god stemning, og man glemmer i et øyeblikk alt annet, men plutselig er drivet borte og vi dras ut av illusjonen igjen. Likevel er filmen på sitt beste både morsom og underholdene, men ikke en film man nødvendigvis ser utallige ganger. For regissør Kenneth Branagh er Shakespeare ingen fremmed, men likevel treffer ikke denne adaptasjonen så godt som jeg skulle ønske.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Mord på Orientekspressen - En pen og fornøyelig togaffære
- Eventyret om Askepott - Flott og ufarlig Askepott anno 2015
- Jack Ryan: Shadow Recruit - Agenten Jack Ryan på oppdrag i Moskva
- Thor - Thor svinger hammeren!
- Frankenstein - Forsøk på å blåse liv i Frankenstein og hans monster

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,4 av 6 - 21 stemmer)

Kritikker i media

  • Much Ado About Nothing
  • Grouchoreviews.com
  • Aftenposten
  • Cinerama
  • Commonsensemedia.org
  • Austin Chronicle
  • ColeSmithey.com
  • Filmdagbok.no
  • TVguide.com
  • Chicago Sun-Times
  • Internet Reviews
  • Apollo Guide
  • Verdens Gang
  • Dagbladet
  • arilabra.com
  • Moviehole
  • Dagsavisen
  • Arbeiderbladet

Land:

Storbritannia, USA

Språk:

Engelsk

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2021 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.