Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES

Filmfront.no bruker cookies med Google analytics for å ha statistikk over bruk av filmfront.no. Med å fortsette å bruke filmfront.no godtar du bruk av cookies.
Logg inn
Bli medlem
Filmfronts egen podcast
 
 

Anmeldelse av Boiling Point (3-4 x jûgatsu), japansk film fra 1990

Action, Kriminal, Drama Spilletid: 96 minutter

Omtalespalte: Actionfilm

Her finner du omtaler av actionfilmer.
Les flere spalteomtaler: Actionfilm

Veksler mellom svært rolig hverdag og ultravoldelige oppgjør

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 31.08.2021]

Vi følger Masaki som er en rolig ung mann som jobber på en servicestasjon og spiller baseball på fritiden. Da baseballtreneren blir bøllet med av yakuzabanden, tar Masaki alt i egne hender. Han reiser til Okinawa for å skaffe seg en pistol. Der møter han psykotiske og voldelige Uehara, som er utstøtt av yakuza og planlegger en blodig hevn på banden. Og med Uehara på laget blir livet svært uberegnelig, når han med sin hensynsløse adferd går helt bananas. Oppgjøret vil komme og det blir ikke akkurat fredelig…

Annonse:

Mitt første møte med Kitano var da jeg så Violent Cop. Det var en film jeg likte, men som var helt annerledes enn jeg hadde sett den for meg. Også denne filmen er ganske voldelig når den er på sitt verste, men så er den også snill som eg lam i de mer sindige og tilbakeholdne øyeblikkene i filmen.

Alt begynner med at det spilles baseball. Hovedpersonen blir herset med deluxe. Firmaet han er med i holder på å gå konkurs og de som firmaet skylder penger til er skikkelig kjepphøye. Ellers går filmen sakte fremover men ikke helt uten en stemning som gjør at alt kan skje, man vet bare ikke helt når det tar av og hvor lenge.

Dette er regissert av Takeshi Kitano, som også har skrevet manuset for filmen. Den er svært rolig igang som en dramafilm med enkle virkemidler. Filmen er laget med enkle midler, uten noe særlig klare scenografivalg. Filmen ser også ut som en real 1990-tallsfilm. Liker Kitanos simple stil der handlingen taler for seg selv og overraskelsene ligger på lur når du minst aner det.

Det er mye lange scener med ting som skjer fra dagliglivet. Det kan være at man spiller baseball eller kjører motorsykkel. Filmen føles veldig hverdagslig helt det smeller og det blir slåsskamper en del ganger. Og når det braker løs er volden litt grov og det skiftet fra hverdagsdrama til vold er ganske rart i grunnen. Tempoet ellers er også svært lavt og derfor skvetter man litt når volden slår inn. Alt er krydret med både tørr humor og noen svært absurde opptrinn.

Du får og noe utrolig voldsomme scener i en leilighet når Kitano selv kommer inn med sin merkelige rollefigur i filmen. Der får vi blant annet se en hel del rekke ekle ting som at de skjærer av en finger med en kniv og trenger noe å slå med på kniven for å få fingeren av. Akkurat den fingerscenen er helt forferdelig ubehagelig å se, da grøsset jeg litt og fikk vondt i fingeren selv.

Det hele er også litt kunstnerisk satt sammen og i den ene siden sitter noen å ser på imens andre har sex og i den neste står en hel gjeng ute og spiser is eller er ute i en blomstereng og plukker blomster som de lager blomsterkrans av. Og utover i filmen koker det bokstavelig talt mer over. Og den siste halvtimen tar dette veldig av og blir litt en voldsfest. Du får litt av et oppgjør med maskinpistoler og lignende i full aksjon. Det blir også en voldsom eksplosjon mot slutten også, men resten må du oppleve selv.

Konklusjon
Filmen begynte ekstremt rolig ut i fra tittelen og så bygger den seg sakte men sikkert opp mot kokepunktet. Det virker som om det er Kitanos stil og mening med filmene sine. Volden er også svært synlig etter hvert, men det tar en god stund før den viser seg nevneverdig i filmen. Det gjør at filmen endrer såpass karakter at noen kanskje blir skuffet den ene eller andre veien fordi de tror de ser på noe annet enn det de gjør. Men jeg liker hva denne filmen gir meg, selv om jeg ikke var helt med på notene i starten. Med det temposkiftet som kommer, føles filmen ganske spenstig, annerledes og med simple kunstpauser mellom slagene. Filmen ser ikke så direkte vakker og innbydende ut, men det er gjort mye vakkert med enkle midler og noen av øyeblikkene er på grensen til det geniale, men filmen som helhet har en del å hente på gjennomføring hele veien, men dette er absolutt godkjent og Kitano får en stor klapp på skulderen for sin Boiling Point fra 1990, som er hans andre film som regissør.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Zatôichi - Samuraifilm uten like med ypperlig koreografi
- Violent Cop - Kitanos regidebut gir mersmak

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,3 av 6 - 17 stemmer)

Kritikker i media

  • Boiling Point
  • Chicago Tribune
  • Combustible Celluloid
  • Derekwinnert.com
  • Goatdog's Movies
  • San Francisco Chronicle
  • Cinemagazine.nl
  • Bloodbrothersfilms.com
  • Filmnytdvd.dk
  • Empire Magazine
  • Captain Charismas Filmblogg
  • TVguide.com
  • Arkansas Democrat-Gazette
  • EmanuelLevy.Com

Land:

Japan

Språk:

Japansk

Filmselskap:

Bandai Visual Company, Shochiku-Fuji Company, Yamada Right Vision Corporation

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2021 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.