Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES

Filmfront.no bruker cookies med Google analytics for å ha statistikk over bruk av filmfront.no. Med å fortsette å bruke filmfront.no godtar du bruk av cookies.
Logg inn
Bli medlem
Filmfronts egen podcast
 
 

Anmeldelse av Squid Game - Sesong 1, sør-koreansk tv-serie fra 2021

Action, Drama, Eventyr Aldersgrense: 16 år

Omtalespalte: Streaming

Filmfront forsøker å gi deg overblikk i det enorme streaming-tilbudet. Filmfront anmelder stort og smått av det som kommer av filmer og TV-serier på streaming.
Les flere spalteomtaler: Streaming
Underspalter:
- Actionfilm - Les flere.
- Dramafilm - Les flere.

Squid Game - Sesong 1: Spillegalskap kommer i mange former, og utseender!

[Skrevet av: Tore André Øyås, Dato: 05.10.2021]

En stor gruppe mennesker går med på å spille et dødelig spill for å få muligheten til å vinne en gigantisk pengesum. Felles for dem alle er at de alle er i stor gjeld og har pengeproblemer. Spillet består av en rekke voksne versjoner av kjente barnespill, men hvor det å tape betyr at det er over og ut, det vil si - den sikre død! 

Annonse:

Denne koreanske godbiten er virkelig en snakkis denne høsten, og kanskje ikke så rart. Den skiller seg på mange måter ut, av flere grunner. Kampene de voksne må igjennom referer til mer eller mindre kjente koreanske barneleker fra 70- og 80-tallet, og hvor utfallet for dem som taper altså blir særs blodig og brutalt. 

Vi har jo forsåvidt sett liknende versjoner av slike dødsleker før. Store og kjente produksjoner som The Hunger Games-filmene og den legendariske japanske Battle Royale (2000) var inne på noe av den samme tematikken i det å sloss og kjempe for livet, gjerne også til andres forlystelse. Men Squid Game klarer med sine 9 lange episoder å gå dypere ned og favne bredere i sin skildring og tematikk. Her blir vi mer kjent med karakterene, samtidig som de derfor også mer effektivt vokser på oss. 

Verken hovedkarakteren i Seong Gi-hun eller flere av hans kommende motspillere er noen sjarmtroll, noe de da heller ikke er ment å skulle være. De er slasker hele gjengen, med altså større økonomiske problemer, samt en historikk som innebærer alt i fra skattesnylting, bedrageri, tyveri og problemer med tilbakebetaling av lån. Deres private helvete er med andre ord gode grunner til ikke å like dem noe særlig. I hvert fall enn så lenge. 

Igjennom de brutale spillene og den tilhørende samlingen på en øde øy utenfor fastlandet, lærer vi imidlertid altså å kjenne dem langt bedre. Frem kommer da også deres gode og menneskelige sider, og herfra vokser også serien i fylde, engasjement og nerve.

De påfølgende og tilbakevendende dødslekene får derfor også ekstra nerve og brodd. Ja, tidvis er det som man sitter på kanten av stolen selv, for noen av lekene er såpass horrible og groteske at man ikke trenger mye fantasi for å bli revet skikkelig med! 

Den sosiale kommentaren i serien handler mye om at man i denne delen av verden overutdanner befolkningen, mens det likevel ikke er nok jobber til dem ute i samfunnet etterpå. Følgende blir mange slitende økonomisk og jobbmessig i knipe. Under dette ligger det dog flust med andre menneskelige og tankevekkende særlig etiske og moralske linjer som alle er med på å gjøre serien såpass fengende. Dette gjør den også mye smartere og reflektert, enn man kanskje skulle tro ved første øyekast.

Squid Game blir også et godt bilde og eksempel på en av strømmegiganten Netflix og dens bedre sider - den får folk til å se også ikke-amerikanske produksjoner. For når, og i hvilken annen sammenheng, hadde såpass mange mennesker sittet og sett på en 9 episoder lang tv-serie fra Sør-Korea? Netflix opplyser nemlig at serien er en av deres aller mest størmmede produksjoner per dags dato.

Sesong nummer to skal visstnok nå derfor ha blitt satt fortgang i, grunnet seriens enorme popularitet. Undertegnede gleder seg stort, og håper man da vil fortsette på de sosiokulturelle kommentarene som hever Squid Game opp til noe mer enn ren dødskamp og groteske måter å dø på. Summen blir nemlig hakket mer givende da, mens volden også føles litt mer rettferdiggjort.

Selv om serien føles litt lang og tidvis utdragende, får man virkelig betalt til slutt. Man blir dessuten generelt såpass engasjert i dødslekene på et slags fascinerende primærnivå, at det nesten føles som at våre overlevelsesinstinkter blir vekket underveis. Man sitter jo nærmest og svetter i håndflatene når det står på som verst! Samtidig har disse lekene en forankring i barndommens lek, dens samvær og uskyld, ting man ofte mister etter hvert som man blir voksen og eldre. Et tankekors også der altså, fra kanskje høstens største seriegodbit.

(Squid Game kan strømmes på Netflix og består av 9 episoder.)


Diskusjon

Les mer om tv-serien
Gjennomsnittskarakter:
(4,9 av 6 - 26 stemmer)

Kritikker i media

  • Squid Game
  • Fullstendigkaos.blogg.no
  • Moviezine.se
  • Dailydot.com
  • Denofgeek.com
  • South China Morning Post
  • Easternkicks.com
  • Austin Burke
  • Aftenposten
  • Filmfront
  • Filmmagasinet Ekko
  • Datebook.sfchronicle.com
  • Kulturbloggen.com
  • Onyanserat.se
  • Filmparadiset.se
  • Nme.com
  • Jump-cut.no
  • God Morgen Norge (TV2)
  • Subjekt.no
  • Commonsensemedia.org
  • YourMovieSucksDOTorg (Youtube)
  • Readysteadycut.com

Land:

Sør-Korea

Språk:

Engelsk, Koreansk

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2021 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.