Anmeldelse av Antlers, amerikansk film fra 2020

Julie er barneskolelærer og bor sammen med broren Paul som er den lokale sheriffen i en liten by i Oregon. En av elevene til Julie virker å være annerledes og kommer fra et belastet hjem. Når hun går denne gutten nærmere etter i sømmene, oppdager hun og broren at han bærer på en mørk og fryktelig hemmelighet!

I regi av Scott Cooper, kjent for filmer som Crazy Heart (2009) og Black Mass (2015), forsøker han seg nå i et annet landskap. Historien om Julie, Paul og den stakkars gutten Lucas gjør etter hvert langt større inntrykk enn man hadde regnet med.

Mye av dette skyldes historiens sagte og grundige oppbygging, en sterk tematikk rundt forsømmelse og incest, samt ikke minst en fabelaktig ung herremann i rollen som Lucas, nemlig Jeremy T. Thomas.

Unge Thomas tilfører karakteren sin en sårhet og empatiskapende fremtoning som gjør at man umiddelbart får vondt av ham, samtidig som han oppviser en særs god skuespillerevne til å være så ung. Keri Russell som Julia er også god og stødig, og selv om hun ikke får all verdens av manus og en karakter å jobbe med, er hun i det minste god på å se bekymret ut. 

Regien til Cooper er også god. Den tar seg tid, er tålmodig, og bygger opp sin historie ved å trekke inn elementer som riktignok kunne hengt bedre sammen, men som likevel blir nokså effektiv og gir mer kjøtt på beinet til historien. Dette skyldes mye at det ikke vises for mye her, men at man heller antyder og gradvis bygger ting opp til et klimaks. 

Underveis får vi tilbudt en historie som rommer både eventyr, myter og fabler, og det er ikke vanskelig å tenkte tilbake på den fabelaktige fabelen Pans Labyrint (2006) underveis.

Når man så ser at nettopp Guillermo del Toro også står som medprodusent på Antlers, ja da faller brikkene liksom på plass. At filmen tidvis også er riktig så visuelt grotesk, får oss også til å tenke på at dette kunne vært som snytt ut av en filmatisering av skrekkspillserien Resident Evil! Filmen ser dessuten veldig bra ut, i det som trolig er en effektiv blanding av pen CGI og fysiske effekter.

Antlers er eksempel på at skrekk kan være noe mer enn bare øredøvende skremming og effekter. Dette er nemlig mørkt, dystert og aldri så lite emosjonelt medrivende, mye takket være et uvanlig sterkt fokus på unge Lucas i sentrum. Som skrekk føles den derfor voksen og tilfører en vond og emosjonell klangbunn og dybde det er sjeldent å oppleve innenfor slik film. Det finnes dog ikke et fnugg av humor og selvironi her, så om man kun liker uhøytidelig skrekkfest av det ville slaget, ja så er ikke dette en film for deg. 

(Foto/Copyright: The Walt Disney Company Nordic)

Se om film er på streaming:

Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Hostiles - Westerndrama om to fiender som må jobbe sammen
- Black Mass - En svart, dyster og gjespende kjedelig masse.
- Øye for øye - Ydmykhet, skyldfølelse og hevn i indiestil
- Crazy Heart - Velspilt countryballade