Anmeldelse av Snødronningen (Snezhnaya koroleva), russisk film fra 2012

Verdens siste trollmann blir fryst til is av den onde Snødronningen, mens hans to barn blir stående igjen alene. Mange år senere får datteren Gerda og broren Kai en stor oppgave med å forsøke å redde seg selv og kjempe mot den onde dronningen med et magisk speil som trolig er det eneste som kan stoppe henne!

Hvis du allerede her synes dette begynner å minne om Frost-filmene og deres univers, tar du heller ikke feil. Snødronningen er basert på H.C.Andersens eventyr med samme navn fra 1845, og som igjen er opphavet og inspirasjonskilden til Disneys enorme suksess i Frozen-universet. Snødronningen ble opprinnelig laget tilbake i 2012, men får nå tydeligvis en nylansering på kino. Det er også laget flere oppfølgerfilmer, og den første kommer på kino allerede til påske.

Hvorvidt denne animasjonen er visuelt oppgradert i kvalitet og uttrykk vites ikke, men den har uansett et lite stykke igjen og opp til sine langt mer kjente amerikanske storesøster-filmer. Animasjonen er nemlig flatere og mindre detaljrik, spesielt i stofflighet som pels, klær, planter og liknende.

Strukturen og narrativet er litt rotete og unødvendig vanskelig å få tak på, men det går hovedsakelig i klassiske hindre for hovedkarakterene som de må igjennom for å nå sitt mål i Snødronningens slott.

Hovedkarakterene i Gerda og Kai mangler også en del på personlighet. De er mer flate, kjedelige, og er dubbet av klinisk streit østlandsdialekt, noe som gjør dem til noen animasjonsklisjéer som skriker etter særpreg. Da er heldigvis et par bikarakterer litt bedre, blant dem trollet Orm, denne filmens versjon av Olaf i Frost. Foruten likhetene til det amerikanske frostlandskapet, er det også en god dose både Askepott, Tornerose og generelle eventyrmarkører her. 

Snødronningen har derfor mange av de samme fengende faktorene som Frost, og vil med sin action, spenning og karakterer fenge barn greit nok, ja kanskje blir den også litt skummel for de aller minste. Best av alt er kanskje at vi voksne bare kan slappe av og ikke frykte nok en slitsom “hit” av størrelsen Let it Go og Into the Unknown, for dette og andre musikalnumre er fraværende i Snødronningen. Som juleanimasjon har den fine fortellermessige sider som nok vil engasjere de minste barna mest.

Se om film er på streaming: