Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES

Filmfront.no bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi en bedre brukeropplevelse. Se link over for hva informasjonskapsler brukes til.
Logg inn
Bli medlem
Filmfronts egen podcast
 
 

Anmeldelse av Kill Bill - Vol. 1, amerikansk film fra 2003

Action Spilletid: 111 minutter Aldersgrense: 18 år

Omtalespalte: Klassiker

I denne spalten trekker vi frem klassike filmer innenfor filmens verden. Det er ikke så nøye hvor gammel filmene er så lenge man tenker på dem som en klassikerfilm. Filmfront ønsker å trekke frem små og store filmklassikere fra skuffene og hyllene hjemme for å anmelde dem.
Les flere spalteomtaler: Klassiker

Det ultimate populærkulturelle Tarantinomesterverket

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 30.05.2022]

Alt begynner i Sort Hvitt med Uma Thurman som lider med mye blod i ansiktet i sterk redsel. Vi stiller oss spørsmålet om hva som egentlig skjer. Og dette spørsmålet venter filmen en del med å besvare. Filmen har også tittelen Kill Bill, som er en både ganske åpen men forklarende tittel. Den gjør at man skjønner hva hovedpersonen har lyst til å gjøre med en som heter Bill. Så er filmen lagt opp nesten som et mysterium der vi skal få se hvorfor noen vil drepe Bill og samt mystikken over hvem denne Bill egentlig er. Samtidig får vi et stort persongalleri med en rekke eksentriske og dødelige rollefigurer av det litt voldelige slaget. Vi får blant annet introdusert gjengen kalt The Crazy 88, som blir mer og mer forklart gjennom de to filmvolumene i Kill Bill-sagaen.

Annonse:

Dette er Quentin Tarantinos store comeback etter en ny downperiode med Jackie Brown. Og for en fest av en film dette er blitt. Jeg vil også strekke det så langt å si at dette er minst like bra som klassikeren Pulp Fiction, som er min yngling av Tarantino. Første gang jeg så filmen var på en førpremiere på KP1 på Bergen kino. Jeg var sammen med en del kamerater. Det ble litt delte meninger om filmen den gangen, men dette er en film som har godgjort seg litt med årene som har gått etter at jeg så filmen første gang.

Filmen åpner med setningen: ‘Hevn er en rett som smaker best kald’, som sies å være et klingonsk ordspråk, og alle som har sett Star Trek vet godt hva det er. Det er et fiktivt språk for Star trek til romvesen fra planeten Klingon. Og dette er bare et stor forvarsel om all den måten filmen gir deg små biter av populærkultur på innbundet i verket.

Hovedpersonen er Uma Thurman aka The Bride. Hun har med andre ord ikke noe navn i filmen en gang. Det er et ganske fiffig grep som gjør at vi føler vi blir kjent med The Bride på en helt egen måte. Og måten Uma Thurman spiller The Bride på er helt eksepsjonell. Hun spiller så innbitt og herlig at vi heier på henne hele veien, uansett hva hun finner på. Fordi dette blir supervoldelig og The Bride er i senter for all oppmerksomheten.

Digger de mange karikerte rollefigurene. Det er alt fra Bill selv til hans store motstykke. Du får The Bride i den gule Bruce Lee-drakten hentet fra Game of Death og Bruce Lee er det også mange andre referanser til gjennom verket på mange måter gjennom handling og fremtoning av rollefigurene og da mest med tanke på hovedpersonen. Hun har mistet alt i livet. Ekteskapet, barnet sitt og nesten også livet. Hun blir holdt i livet på sykehuset i respirator og sykehuspersonalet er ikke snille med henne og utnytter henne på det groveste.

Men når heltinnen ligger nede og har tapt alt, så må hun bygges opp igjen og den kampen for å komme tilbake for sin blodige hevn er det filmen bruker mye tid på å fange. Du får også Daryl Hannah i en meget friskt innslag i filmen som den brutale leiemorderen først forkledd som sykepleier på sykehuset. Lucy Liu er også med på galskapen i en av hennes mest minneverdige roller med en rollefigur som skaper stor magi i filmen på sin sinnsyke fremtoning helt uten grenser for hva hun kan finne på. Det oser kalkulert ustabil av henne.

Digger det friske fortellergrepet på filmen med innslag av litt 1960-talls-TV-serie aktige lydsnutter i som får filmen til å virke helt unik på mange måter etter dagens standard. Dette kommer første gang til sin rett når vi får den kule slagsmålkampen mellom den moren og hovedpersonen som stoppes av at datteren kommer hjem midt i kampen på liv og død, der de later som om ingenting har skjedd overfor den lille barneskolejenta. Denne slåsskampen har en veldig tegnefilmaktig i introduksjonen som minner litt om Spahettiwesterns med litt innslag fra østens eldre Hong Kong-filmer og annet knask fra Japan. Filmen er også delt inn i kapitler som er med på å dele filmen inn i passe forklarende og kule segmenter som alle gir deg en stor del av pakken med å skape engasjement rundt historien. Litt etter litt får vi nøstet opp i det som har skjedd mellom Hovedpersonen og Bill.

Enkelte scener i filmen er ganske like som i Lady Snowblood, som er filmer jeg plukket opp etter å ha sett denne filmen. Og da særlig scenene uten i snøen med det røde blodet og den slåspakken der. Men Kill Bill er ingen blåkopi på Lady Snowblood, til det er den alt for smart, frisk og grunnleggende annerledes i måten den er fortalt og satt sammen på. Med andre ord er Kill Bill en film du sjelden finner maken til og en av Tarantios store verk det er vanskelig å komme utenom.

Du får også noen anime-scener i filmen som er med på å sette et ekstra artistisk preg på dette kunstverket av et voldsepos. Dette er med andre ord et sammensatt verk med mye populærkulturelle snop som kommer fordelt utover i hele filmen. Med andre ord er dette en film du får mye igjen for å dykke ned i detaljene, og jo mer du kan, jo mer viser filmen sin store kompleksitet og elsk og tribute til de mange verkene som Tarantino setter pris på og som også er allemannseie for de som verdsetter alt med filmhistorien, og da særlig med tanke på østens film med mer.

Du får også en scene som minner om en scene fra Stephen King-adapsjonen av Pet Sematary fra 1989. Vi snakker selvsagt om tapetknivscenen der The Bride ligger på gulvet og kutter Buck som er her for fuck i akillesen. Den avsluttes med at hun smasher hodet hans i døren i en brutal scene som er laget med å la noe av horroren bli lagt til fantasien i klippen med bare lyden av hodet som smashes og at vi ser døren komme inn mot hodet. Med andre måten en velkjent formel brukt i blant annet Tobie Hopers Texas Chainsaw Massacre, som vi har snakket om før.

Og denne fiffige sjangerblandingen er skikkelig gjennomført gjennom hele filmen. Alt føles veldig kult utformet og presentert på en særdeles underholdende måte. Dette er som sagt både populært, kjent, sært og kjært fra Hong Kong, Japan og noe italiensk med på kjøpet. Alt som er fett er smørt sammen til en velproposjonert smørje du bare gleder deg over i hele filmen. Bruce Lee møter samuraisverd, hvor kult er ikke det i seg selv? Og du får også en god porsjon splatter med i pakken. Liker også hvordan filmen utporsjonerer sjanger og kulturgrepene slik at den alltid har noe nytt å komme med å vise oss uten at vi går lei.

Det visuelle uttrykket er også noe som virkelig fenger i filmen. Der er det mye fargespill og knask i bildet og effektene som blir brukt. Alt er perfekt utført på en gåsehudfremkallende måte, selv om dette er noe i overkant voldelig for de som ikke liker blod på film. Personlig mislikte jeg filmen en del første gang jeg så den fordi den føltes for voldsom, men i flere og flere gjennomsyn så vokser dette veldig på seg. Bildet og musikken flyter også virkelig sammen. Resultatet er intet annet enn både kult, blodig og estetisk voldelig. Actionen er noe du virkelig legger merke til og er gjennomført så det holder på en helt annen måte enn det du vanligvis ser på film. Og det at filmen leker med farger, sort hvitt, tegnefilm og effekter om hverandre utgjør et verk det er vanskelig å ikke legge merke til.

Scenen mot slutten med Lucy Liu og Uma Thurman ute i sneen i deres slåsskamp med sverd er utrolig visuell flott. Husker at den scenen er den scenen jeg digget også første gang jeg så filmen fordi den er så utrolig stilig laget i både drama, action, samhandling og ikke minst scenografien, med utstrakt fargebruk på en fengende måte sammenbundet med den rette musikken, som setter deg i stemning for det du blir en del av i scenen med stor betydning for filmens uttrykk og verdi som kunstverk.

Konklusjon
Dette er en film du ikke finner maken til noe sted. Tarantino låner en del av andre filmverk, men han gjør det på en suveren måte og gjør det med en stil og et driv som kun Tarantino kan. Med andre ord er dette noe du bør se, selv om filmen ikke er for alle på grunn av mye vold mot slutten, men du verden for en underholdning dette er, og da særlig med tanke på fortellerform. Tarantino har hatt en stor styrke med dialogen i filmene sine, men her viser han også at han kan diske opp med estetikk som utfordrer de beste i bransjen.



Se om film er på streaming:



Les også anmeldelser i samme filmserie:
- Kill Bill - Vol. 2 - Annerledes og mesterlig oppfølger

Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Once Upon a Time… In Hollywood - Tidsmessig fargesprakende lek!
- The Hateful Eight - Nok et frustrerende ujevnt mesterverk
- Django Unchained - Film blir ikke bedre, Tarantino har gjort det igjen!
- Inglourious Basterds - Tarantino tolker andre verdenskrig
- Quentin Tarantino's Death Proof - Genuin underholdning
- Sin City - Stødig voksen tegneserieadopsjon
- Kill Bill - Vol. 2 - Annerledes og mesterlig oppfølger
- Jackie Brown - Tarantino på valium
- Fire rom og trøbbel - Samarbeidsfilm mellom blant annet Tarantino og Rodriguez
- Pulp Fiction - 1990-tallets store mesterverk!
- De Hensynsløse - Hensynsløst drama i god Tarantinoånd

Les også andre anmeldelser av utgivelse:
- Mister Q. kan hvert bidige triks i boka!
- Sinnssykt underholdende av mesterregissør Tarantino
- Udødelig underholdning!

Diskusjon

30.07.2010 sier Kristine Oseth Gustavsen: Jeg digger Kill Bill-filmene spent i hjel, og jeg har hatt mye internhumor med vennene mine om saker og ting fra dem. Er helt enig med deg i alt, egentlig, og kanskje særlig biten om Lucy Liu. Hun er helt rå her :D
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(5 av 6 - 86 stemmer)

Kritikker i media

  • Kill Bill - Vol. 1
  • FilmMagasinet
  • NRK P3 - Filmpolitiet
  • Filmfront
  • Mann
  • Spirit
  • Filmanmelderen.no
  • Hjemmekino.no
  • RogerEbert.com
  • Filmlisten.no
  • Verdens Gang
  • Dagbladet
  • Dagsavisen
  • Filmguiden
  • Se og hør
  • Trondheimpuls
  • Cinerama
  • Filmz.dk
  • theactionelite.com
  • Cinemablend.com
  • Bergens Tidene
  • Aftenposten
  • Natt&Dag
  • Berlingske.dk
  • Ekstra Bladet (Danmark)
  • Cinemazone
  • B.T. (Danmark)
  • Filmdagbok.no
  • Politiken (Danmark)
  • Jyllands-Posten
  • Stavangerpuls
  • arilabra.com

Land:

USA

Språk:

Engelsk

Filmselskap:

Miramax Films, A Band Apart, Super Cool ManChu

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2022 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.

   Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES