Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES

Filmfront.no bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi en bedre brukeropplevelse. Se link over for hva informasjonskapsler brukes til.
Logg inn
Bli medlem
Filmfronts egen podcast
 
 

Anmeldelse av Elvis, amerikansk film fra 2022

Biografi, Drama Spilletid: 159 minutter Aldersgrense: 9 år

Omtalespalte: Kinofilm

Les flere kino-omtaler med mer.
Underspalter:
- Dramafilm - Les flere.
- Musikk og konsertfilmer - Les flere.

Strålende skuespill, i overlang biografi.

[Skrevet av: Tore André Øyås, Dato: 22.06.2022]

Legenden Elvis Presleys liv og karriere gikk på mange måter i takt med sin manager Tom Parker. Deres samarbeid og forhold var komplisert og tidvis veldig anspent, noe som resulterte i en kompleks dynamikk mellom partene, i 20 år. 

Annonse:

Det sies at bak enhver stjerne står en sterk bakmann- eller kvinne, men nærmest like ofte er det også en pengegrisk og alt for pushende bakmann tilstede. Så var også tilfellet med Elvis. Regissør Baz Luhrmanns portrett av "the one and only", er tidvis gnistrende og fengende, hjerteskjærende og fascinerende.

Luhrmanns filmkatalog består av kjente og kjære filmer som debuten Strictly Ballroom (1992), via superhitene Romeo & Julie (1996) og Moulin Rouge! (2001), innom kontinent-portrettet om Australia (2008), og til stjerneportrettet om The Great Gatsby (2013). Hans fengende, ofte musikkdrevne og særegne filmspråk, fargelegger selvsagt ikke minst denne biografien om legende og kongen av rock’n roll. På godt og vondt.

Det starter litt vel voldsomt, smått hysterisk og ellevilt. Den velkjente Luhrmannske stilen, med kjapp klipperytme, gjerne iblandet voldsomme bildecollager, preger mye av filmens første del. Lyd og musikk veves sammen av kjente Elvis-sanger, nyskreven orkestralmusikk, samt til og med moderne musikk - alt til et forsåvidt fengende, men også litt rotete og gnålete uttrykk. 

Først i filmens andre halvdel virker filmen mer velfungerende, i hvert fall narrativt. Når karrieren til Elvis begynner å møte på virkelig motstand, begynner også filmen og vårt forhold til ham å sette seg bedre. Det går nemlig veldig lenge før man virkelig føler noe, i denne filmen. Frem til den siste timen er man liksom bare tilskuere til legendens fremvekst som det ikonet vi alle kjenner til. Men så blir vi heldigvis mer og mer oppslukt av Austin Butlers skuespill som Elvis.

Noe av det første man kanskje tenker om Butler, er hvor "halvveis" han lenge bare likner på Presley. Men, som det alltid er i slike portrettfilmer, er det påfølgende skuespillet, tilstedeværelsen og øvrige sider, med på å avgjøre om karakteren også vokser på oss. Det gjør det i Butlers tilfelle. Han ser, særlig i starten, ut som en 19-årig guttevalp, uten skjeggvekst, og med nærmest søte ansiktstrekk. Øynene er heller ikke like Elvis sine, noe som oftest er det vanskeligste å kopiere i slike biografier. Likevel - Butler synger selv, og har en markant likhet i stemmen til Elvis i måten han synger og snakker på.

Det kanskje mest imponerende i hva Butler angår, må være hvor dedikert, intens og 110% han gir jernet i utallige konsertscener og bildemontasjer. Spesielt scenene fra Las Vegas, sent i filmen, frembringer frysninger og blir også en oppvisning i Luhrmanns eminente egenskaper med å frembringe svært så fengende konsert- og enkeltscener!

Det tar sin tid før vi virkelig engasjeres og kommer “inn på” Elvis i denne filmen. Når dette skjer, får filmen også tilført denne sårt tiltrengte emosjonelle tyngden som gjør den så godt mot slutten. Alt føles slik å vokse på oss utover i den tross alt alt for lange filmen hvor Luhrmann virkelig burde spart seg for en liten times spillelengde. Dette blir spesielt tydelig da førstetimen nærmest fremstår som et kaoscollage man lett kunne ha kortet kraftig ned på.

Forøvrig er, og blir, Elvis-portrettet riktig så underholdende etter hvert, og minner oss samtidig på Kongens enorme påvirkning innen popkultur, samfunn og amerikansk historie. Han led, som kjent, et grimt endelikt, noe også mange andre store artister har gjort etter ham. Som portrett blir Elvis med andre ord alt for lang, noe overfladisk og enkel, men vokser heldigvis mot slutten, om man bare holder ut. Butler i hovedrollen kan forøvrig ikke roses nok, for hans portrettering av Presley føles aldri overdrevet eller latterliggjort, slik derimot hans utspekulerte manager Tom Parker (Tom Hanks) velfortjent mer blir fremstilt. 

(Foto/Copyright: Warner Bros./SF Studios)



Se om film er på streaming:



Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Den Store Gatsby - The Great Baz Luhrmann er tilbake
- Australia - Episk filmeventyr for massene
- Moulin Rouge! - Moderne oppvisningsmusikal som er visuelt tiltrekkende
- Romeo + Juliet - En magisk og moderne filmatisering av Shakespeare

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,2 av 6 - 44 stemmer)

Kritikker i media

  • Elvis
  • Connery.dk
  • Espinof.com
  • Baltimore Magazine
  • Tribune News Service
  • Dagbladet
  • Aftenposten
  • Dagsavisen
  • Berlingske.dk
  • Soundvenue.com
  • Total Film
  • Radio Times
  • Scotsman
  • Jimschembri.com
  • Film-authority.com
  • Seattle Times
  • Cinemablend.com
  • IGN.com
  • Slashfilm.com
  • Weliveentertainment.com
  • Rachelsreviews.net
  • Whattowatch.com
  • Bergens Tidene
  • Aftenbladet.no
  • FilmMagasinet
  • NRK P3 - Filmpolitiet
  • Filmfront
  • Politiken (Danmark)
  • Viunge.dk
  • Borsen.dk (Børsen)
  • USA Today
  • Empire Magazine
  • Joblo.com
  • Oneroomwithaview.com
  • Klassekampen
  • Filmmagasinet Ekko
  • slantmagazine.com
  • Subjekt.no
  • The Guardian
  • Moviezine.se
  • RogerEbert.com

Land:

USA

Språk:

Engelsk

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2022 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.

   Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES