Anmeldelse av Terrified (Aterrados), argentinsk film fra 2017

Et team med paranormale etterforskere slår seg sammen for å undersøke merkelige hendelser i et nabolag i Buenos Aires. En snart pensjonert politimann forsøker samtidig å forstå hva som skjer i gata der han må navigere i mellom skremmende hendelser!

Denne argentinske godbiten fra 2017, (med et lite subtilt cover/plakat), blander kjente og kjære skrekkelementer, men uten å nødvendigvis føles som en skrekklisjé av den grunn. Det er ganske godt gjort. Historien utvikler seg ganske fort, og man trenger ikke vente i 40 minutter på at godsakene skal åpenbare seg. 

Baksiden av dette er at man ikke bindes særlig til karakterene, noe filmen taper en del på. At historien hopper mellom flere karakterer, gjør heller ikke sitt til at man bindes særlig til dem. På den annen side - dette er skrekk for den utålmodige, for folk som måtte like dét. 

For Terrified, eller Aterrados på spansk, nøler ikke lenge med å vise både det ene og det andre. Dette er en visuell film hvor ondskapen åpenbarer seg tydelig, ofte og på flere måter. Det er ikke en antydningens film, for å si det mildt, og er man lettskremt kan dette bli litt av en prøvelse. 

Som en blanding av The Conjuring, Paranormal Activity, Rec., og et hav med andre skrekkruller, åpenbarer Terrified seg som en frisk og effektiv liten rakker. Det er noe både befriende og tøft vågalt over dens brutale still, hvor altså ondskapen ikke gjemmer seg i skyggene, men virkelig tør å vise seg. Samtidig kan dette fort også bli en nedtur for dem som ikke liker over-forklaring og eksponering. 

Men underveis kan det være ganske frustrerende dette her. Historien er ikke like enkel å følge, som den er enkel og “rett i trynet” på oss. Tematisk går den etter hvert inn på en linje hvor man må bruke hjernecellene litt, noe som føles godt og gjør filmen litt smartere enn bare ren, pur, skrekk. 

Med et voldsomt brautende musikk- og lydbilde, er ikke akkurat Terrified noe subtilt stykke skrekkfilm, men effekten av skremmemusikken sitter ofte som et skudd. Hvorvidt man selv blir “terrified” av filmen, er veldig subjektivt dog. Har man sett en del skrekk, vil man uansett ikke bite negler her. Andre derimot, bør trekke for gardinene, skru av lyset, og legge seg godt til rette under et teppe foran tv-en. God film! 

Argentinsk uhygge