Johannes er en ung mann som er både rolig og introvert, men som en dag møter på den langt mer dominerende og utadvendte svenske Michael. Året er 1926 og de to mennene vandrer igjennom skog og fjell, innom løsoppdrag og den ene kriminelle handlingen etter den andre. Til slutt må det nesten gå galt, og en storstilt klappjakt på de to igangsettes.
Regissør Henrik Martin Dahlsbakken har her gjort sin egen versjon av en gammel norsk film som lenge var forbudt her til lands. To mistenkelige personer ble nemlig laget av regissør Tancred Ibsen tilbake i 1950. Grunnet skildringen av denne virkelige historien, ble filmen erklært tilbaketrukket av Høyesterett på grunn av personvern overfor de involverte. I dag er den imidlertid tilgjengelig, blant annet igjennom filmarkivet.no
Historien om de to landstrykerne Johannes og Michael skildres enkelt og narrativt lett gjenkjennelig. Her brukes det også enkelte tilbakeblikk som minnesekvenser, både fremover og tilbake i tid, samt en voiceover hvor Michael (Filip Berg) innimellom filosoferer over livets gang, om skjebnen, og hva som former og skaper veiene i livene våre.
I Dahlsbakkens versjon er dette også en historie om det å være annerledes og mangle fotfeste. For ikke bare er unge Johannes en mann som ikke helt finner ut av hva han skal gjøre i livet, hans møte med Michael bringer han også inn på sideveier som ikke er bra for ham.
Ekstra interessant er det at Dahlsbakken også baker inn seksualitet og legning, ikke på et overhengende og dominerende plan, men han gjør Johannes og Michaels forhold til også en historie om nære vennskapsbånd mellom to menn, samt også litt mer enn som så.
Dette er kanskje ikke akkurat noe norsk versjon av Brokeback Mountain, selv med flere likheter, men det kommer sant nok en interessant og viktig ting ut av De Fredløse, nemlig tankene rundt hvor mange som opp igjennom historien har slitt med sin egen legning, og alt hva dette kunne medføre for enkeltindivider, før i tiden. Samtidig er det også noe litt flatt, kjedelig og vegrende over hele uttrykket i filmen. Den kunne vært spenstigere og skarpere, både tematisk, dramaturgisk og narrativt. Det kjøres rett og slett for safe til at man blir noe voldsomt engasjert av denne historien.
Man gjør seg dog en del tanker underveis, og skuespillerne i sentrum gjør en finfin innsats. Det er god kjemi mellom norske Åsmund Hoeg og svenske Filip Berg. Sistnevnte har også vært å se i Dahlsbakkens Gledelig Jul og i flere nordiske krimserier.
Hovedfokuset i De Fredløse hviler på Johannes og Michaels forhold, og deres skjebne til slutt. Skildringen av disse to Bonnie & Clyde-aktige rake motsetningene oppleves som en fin og grei film, men altså uten de store overraskelsene. Disse mennenes både lovløse, fredløse og til dels også identitetsløse liv, settes dog inn i en historisk og hverdagslig ramme som gjør et visst inntrykk. Til å være en så nær og naken skildring, skulle man likevel sett den være mindre enkel og heller litt mer vågal.
(Foto/Copyright: Tour de Force/Eirik Evjen)