Anmeldelse av The Menu, amerikansk film fra 2022

En gruppe rike og velstående mennesker drar ut til en eksklusiv restaurant på en avsidesliggende øy ved Stillehavskysten. Det som er planlagt å skulle være en utsøkt, unik og uforglemmelig smaksopplevelse, orkestrert og ledet av den kjente fantastiske kokken Slowik, byr underveis på flere overraskelser enn forventet.

Denne etter hvert riktig så spreke og uventede menyen av delikatesser og twister, er laget av skaperne bak seriesuksessen Succession, deriblant regissør Mark Mylod. Han har også gjort en del episoder av Game of Thrones, og likhetene til denne seriens tidvis overraskende vendinger, gjerne av det groteske slaget, må forventes også underveis i The Menu.

Blant gjestene på denne fasjonable og eksklusive restauranten dukker flere kjente ansikter opp, deriblant Anya Taylor-Joy og Nicholas Hoult som et noe umake par hvis relasjon og historie i starten er noe uklar, dog av en grunn. De øvrige gjestene kan også måtte vise seg å ha noen hemmeligheter å skjule, ja kanskje til og med også dem som opererer inne på kjøkkenet, inkludert chef-en selv, glimrende utspekulert spilt av Ralph Fiennes.

Regien til Mylod er fininnstilt, nøye, bevisst og lekker. Den speiler denne eksklusive restauranten, stemningene, gjestene og det fisefine preget eminent. Variasjonen av gjestene gjør at vi får en god dose forskjellige mennesker å forholde oss til. Alt i fra den kjente matkritikeren Lillian (Janet McTeer), en gjeng eplekjekke finansmenn, via et eldre ektepar som har vært der mange ganger før, til den noe naive og overivrige Tylor (Hoult) som er superfan av kokk Slowik og som har med seg den motsatt særs lite matinteresserte Margot (Taylor-Joy). En annen velspilt og skrevet karakterer er Elsa, husets dedikerte men noe passivaggressive servitør og guide-leder, glimrende spilt av Hong Chau . 

Dette spennet i karakterene gir både spennende, stive, kleine, løsslupne og tidvis morsomme øyeblikk, mye takket være et skrapt og vittig manus. Her bakes sosialrealisme, kritikk, satire og selvironi fabelaktig inn, rundt alt i fra selvhøytidelige og narsissistisk pretensiøse kokker, en fisefin bransje, via matkultur, industri, og ikke minst til menneskelig psykologi.

Alle typer mennesker får passet sitt påskrevet her. Summen blir et heidundrende mat- og restaurantopphold verken gjestene, eller vi selv, kommer til å glemme med det første.

Den narrative utviklingen bygger historien opp igjennom serveringen av et flertalls retter, den ene mer overraskende, sær og vakker enn den andre, og med en dessert som i hvert fall ikke skal røpes her. Underveis orkestrerer altså regissør Mylod det meste såpass underholdende og stødig, at det er lett å la seg imponere. 

Samtidig er det ikke til å stikke under en serviett eller en spisebrikke at gjestene agerer noe overraskende rolig ut ifra omstendighetene i historien. The Menus akilleshæl blir derfor, som med så mange andre utspekulerte og dristige spenningsplot, at troverdigheten og realismen strekkes ørlite grann langt.

Man kan eksempelvis spørre seg om hvorfor ikke flere av gjestene gjør mer motstand, opprør eller forsøker seg på litt mer underveis. Denne filmen er dog så god og så imponerende gjennomført forøvrig at slike ting heldigvis ikke klarer å trekke opplevelsen nevneverdig ned.

For, til dét er The Menu alt for lekker, underholdende, velspilt og fascinerende. Og, den er en veldig ambisiøs film, både tematisk, narrativ og filmatisk, men klarer kunststykket å imponere med det aller meste den foretar seg. Alt er kanskje ikke like virkningsfullt underveis, og noen småting pirker altså borti irritasjonsmomenter, men alt i alt er det en befrielse å få servert et filmatisk ambisiøst måltid som dette her. Underveis glitrer skuespillerne, og med den mørke humoren som en gjennomgående tråd igjennom hele filmen, føler man seg til slutt både mett, fornøyd og imponert, noe derimot ikke alle karakterene er, innen filmens slutt! 

(Foto/Copyright: 20th Century Studios)

Se om film er på streaming:

Ali G Indahouse - Komedie med drøy Ali G-angsta style humor