Anmeldelse av Pus med støvler: Et siste ønske (Puss in boots: The Last Wish ), amerikansk film fra 2022

Pus med støvler har vært igjennom utallige bataljer, kamper og utfordringer i livet, men hans “ni liv” begynner kanskje snart å bli brukt opp? Etter et møte hos legen sin, blir det klart at Pus må trappe ned, og det noe kraftig! Han har nemlig bare ett av sine ni liv igjen, og ender dermed opp på et flaut og begredelig kattepensjonat. Er hans eventyrlige liv og hverdag virkelig over?!

Det har gått elleve år siden førstefilmen om pus med støvler, en film som igjen var en spin-off fra de morsomme og umåtelig populære Shrek-filmene. Pus var her en av bikarakterene, med en skarp, vittig og deilig selvtillit som skinte igjennom rollegalleriet. Slike blir det ofte egne filmer av, og det er gledelig å se at den gamle katta fremdeles har mye juice og spenst igjen i de lodne potene sine. 

Noe av det som kjennetegnet både førstefilmen og Shrek-universet, var de herlige popkulturelle og eventyrreferansene. Så er også tilfellet denne gang. Her møter vi nemlig på både Gullhår og de tre bjørnene, en skummel fremstilling av Døden, samt den bortskjemte snørrungen Jack Horner (en gutt fra et kjent britisk rim og regle), bare her i en litt større utgave som Big Jack Horner.

Sistnevnte er filmens store skurk, og det i en karakter som både ser morsom ut, og har en herlig galskap over seg som passer råskapen i historien godt. Vi får også gjensyn med Kitty Silkepote, Pus store kjærlighet, men som på mange måter også er hans konkurrent. 

Den som imidlertid tar kaka, er den nye karakteren i den lille hunden Perrito. Han er en liten og stakkarslig hund, hvis bakgrunn synes å være temmelig rufsete og tragikomisk. Han har ingen venner, og henger derfor i halen på Pus og Kitty igjennom hele reisen.

Perrito er forsåvidt en klassisk sidekick til hovedkarakterene, men hans sjarm, karakter og fremtoning er filmens morsomste, og tristeste, og summen tilfører historien både humor, sjarm og emosjonell varme.

Målet for ablegøyene og gnålet denne gang er den store Ønskestjernen. For å finne denne må de først finne et viktig kart, og hvor førstemann til å finne stjernen kan få innvilget et ønske. Jakten leder dem ut på en ferd hvor alle er konkurrenter, og hvor Pus selv må trå litt ekstra varsomt - han har jo bare ett dyrebart liv igjen!

Filmen åpner med en hysterisk actionsekvens, hvor filmen kjører en stil av god gammeldags tegnefilm, blandet med moderne animasjon. Effekten blir riktig så stilig, og hvor dette visuelle uttrykket får noe spennende og “nytt” over seg. Det er dog kun i actionscenene at dette brukes, og sånn sett føles grepet kanskje litt rart, men uten at det heller irriterer eller forstyrrer.

Pus med støvler - Et siste ønske klarer å holde på vitaliteten, sjarmen og humoren som også kjennetegnet førstefilmen. Samtidig tar den kornet på smått og stort, til både de minste og oss voksnes fornøyelse. Her er man forøvrig også innom vittige dyrepersonligheter og kjennetegn, samt etiske og moralske linjer som morsomt bakes inn i manus og hovedkarakterene. Filmen har rett og slett en snert over seg som mang en animasjon mangler, til fordel for mer generisk action og bråk. Pus med støvler har dermed hakket mer å oppvise, og sjarmerer seg ihvertfall glatt inn i hjertet til undertegnede. Igjen. 

(Foto/Copyright: Universal Studios)

Se om film er på streaming:

Pus med støvler - Pur underholdningsglede!

Croods 2 - En ny tid - Visuellt sprudlende, men kjedelig historie