Anmeldelse av Glorious, amerikansk film fra 2022

Etter en fyllekveld begynner en stemme å snakke til mannen vi følger. Stemmen sier han er en Gud. Guden stenger hovedpersonen inne på et toalett og vil ikke slippe ham ut før han gjør et oppdrag for seg. Han tar først ikke Guden seriøst, men etter hvert som dette blir rarere og rarere, skjønner han at han må gjøre som Guden sider. Men det Guden sier til ham er ganske far off og det gjør at han begynner å gi litt fanden i det Guden vil…

Åpningsscenen er passe annerledes og setter premisser for filmen. Vi får se en mann som befinner seg et sted kanskje i en tank under havet eller i sinnet sitt et sted. Han snakker med en dame og så kommer det et øye skremmende, ikke menneskelig øye, som dekker skjermen. Deretter ser vi hovedpersonen våkne opp i bilen sin i mens han er ute å kjører.

Regien er ved Rebekah McKendry og dette var mitt første møte med filmskaperen. Hun kan filmfaget og klarer å gjøre mye ut av det filmen gir oss. Dette har et ganske kult og annerledes premiss for en grøsser som ikke kommer så ofte opp. Filmen har en del fiffige måter å fortelle filmen på som er litt småfrisk. Vi snakker at når hovedpersonen skriker høyt så zoomes det ut i verdensrommet der vi også hører skriket. Du får også sekvenser med Death Metal-musikk og heftig filming med et bål i bakgrunnen når hovedpersonen drikker brennevin.

Filmen har en god ‘horrorwibe’ og klarer å holde på horrorillusjonene om en Gud som holder hovedpersonen fanget. Stemningen i filmen er noe uggen og grøssermørkt som både musikk og lyd følger med på og bygger opp rundt det mørke aspektet filmen gir oss. Det er en mystisk atmosfære i filmen der man ikke helt vet hva som venter deg rundt neste sving. Alt føles ganske artig og forunderlig snålt på en god måte. Det skjer flere ganger at vi lurer på hva som egentlig tar plass i filmen og om han bare innbiller seg en del av det som skjer ham.

Dette kan minne litt om noe Saw-aktig med en mann som sitter fast og blir instruert av en Gud i hvordan han kan slippe ut av snaren. Også i denne filmen er hovedpersonen satt fast i et offentlig bad som i første Saw-film. Men filmen har også litt likheter til Phone Booth med at en person guider hovedpersonen gjennom alt som skjer og hovedpersonen tar ham ikke videre seriøst i starten. Og filmen klarer å holde dette interessant gjennom filmen.

Effektene i filmen er ganske kule og filmen er godt laget. Det blir også litt lysbruk i blått og lilla, nesten litt som den gamle mesteren Argento gav oss mer av i Suspiria. Skuespilleren i front har et litt generisk utseende som gjør ham litt vanskelig å plassere. Han spiller dog helt greit og fungerer i rollen. Filmen har også en del blod og gørr og beveger seg inn i det morbide universet som kunne vært del av noe materiale av HP Lovecraft.

Konklusjon
Alt i alt er dette meget bra grøssermessig. Filmskaperen klarer mye av det hun forsøker seg på. Filmen skiller seg også litt ut i mengden og filmen skrur seg mer og mer til og blir mer og mer skrekkaktig. Det gjør at dette oppleves som ganske så friskt å se.

Om du liker litt alternative grøssere, så er dette noe du bør prøve deg på. Jeg ruller derfor en finfin firer på terningen for en film som overrasket meg i god positiv retning. Den har dog noe å gå på mot perfeksjonen, men filmen har også mye å by på. Og når rulleteskten setter inn så føler jeg at jeg har vært med på en liten reise og fått en grøsser som prøver å komme litt under huden på deg.

Men filmen går ikke så mange steder og filmen er inne på noe med et kult konsept, men så går dette ikke så mange andre steder. I forhold til både Saw og Phone Booth, så har dette en del mindre driv og blir noe mer innadvendt. Men se dette og ikke forvent deg for mye, så kanskje Glorious er akkurat den grøsseren du trenger for en skrekkfilmkveld.

Se om film er på streaming: