Anmeldelse av The Contractor, amerikansk film fra 2022

Filmene om Jason Bourne har satt sitt preg på hvordan jeg ønsket at spionasje, agentvirksomhet, krim, thriller og leiemordere skulle være på film. Den første filmen tok meg faktisk helt på sengen der den leverte noe jeg sårt hadde savnet hos slike filmer, og det var realisme. Biler som krasjet spant ikke rundt i luften og ble kastet opp i luften før de eksploderte det sekundet de traff bakken. Det politiske spillet som viklet seg rundt agentene med hemmelige identiteter var også såpass intrikat og spennende at jeg fikk blod på tann. Det avtok gradvis med hver film og jeg hadde kanskje håpet at filmene om Jack Reacher skulle pirke borti samme tråd, men det stoppet opp etter to filmer. Denne gang er det Chris Pine som skal blø for fedrelandet – under radaren. Er dette arvtakeren til Jason Bourne?

James (Chris Pine) har ikke lenger en kropp som tilsier at han kan fortsette i sin militære tjeneste. Dette gjør at han sitter på bar bakke med familie hjemme som han trenger å forsørge. Når en venn fra militæret kommer med et forslag om å leie seg ut til et privat firma som kan ha behov for hans tjenester, hopper han på for å få en god inntekt i form av en forholdsvis lett jobb. Men det som først kanskje virker som en lett jobb blir noe helt annet når noe går galt og linjene mellom rett og galt viskes ut foran øynene hans.

Jo mer jeg tenker på denne filmen jo mer merker jeg at jeg gjerne skulle sett en film til om denne rollefiguren til Chris Pine (kjent fra «Star Trek» og «Wonder Woman»). Det er noe uforløst her som jeg synes de pirker de borti og som gjerne skulle sett bli utbrodert gjennom en oppfølger. Samtidig er jeg litt ambivalent med tanke på at denne filmen ikke innfridde helt som film, selv om Chris Pine er en knakende herlig kar å se på film og som gir godt liv til sin rollefigur. Det er også noe ganske så spennende som ligger i sjangeren her, som igjen gir meg sterke vibber mot filmer og rollefigurer jeg har likt på film tidligere – slik som Jason Bourne og Jack Reacher.

Regissør Tarik Saleh var et helt nytt bekjentskap for min del. Jeg kjenner igjen filmen «Metropia» fra coveret, men ellers så er den svenske regissøren helt ukjent for meg. Han har regissert et par musikkvideoer og noen episoder av både «Westworld» og «Ray Donovan», men dette kan vel nesten kalles han virkelige manndomsprøve i USA. Jeg synes han leverer en godkjent film og det hele ser og høres såpass proft ut at jeg gjerne ser hvordan han takler en større oppgave senere. Det er likevel ikke så mye som utmerker seg ved hvordan han har valgt å takle denne filmen. Joda, den gir meg en distinkt følelse av agentvirksomheten og at det er mer rundt hovedrollefiguren enn vi får vite om i denne filmen, men dette kunne like godt vært en lang episode av en TV-serie vi ser her.

Dette var en lett og helt OK film i samme ånd som de mer kjente agentene/spionene vi har sett på film. Jeg vil nok heller trekke en parallell til Jack Ryan-serien som ligger tilgjengelig på Amazon Prime fremfor å sette den opp mot Jason Bourne når jeg tenker meg om. Formatet og ambisjonen bak denne filmen er i litt mindre skala enn hos de store gutta, og det merkes. Det er en enkel og forutsigbar film som hviler mye av sin prestisje på å ha Chris Pine i hovedrollen. Det fungerer, det. Det er bare litt tynt som spillefilm. Terningkast tre.

Se om film er på streaming: