Anmeldelse av The Last of Us - Sesong 1, kanadisk tv-serie fra 2023

I serien «The Last of Us» blir vi som i spillene introdusert for hovedrolleinnehaverne Joel (Pascal) og Ellie (Ramsey), som sammen drar ut på en postapokalyptisk reise. Alt tar plass 20 år etter at den moderne sivilisasjonen har blitt ødelagt. Joel, en herdet overlevende, blir ansatt for å smugle 14 år gamle Ellie ut av en undertrykket karantenesone. Det som starter som en liten jobb, blir snart en brutal, hjerteskjærende reise, ettersom de begge må krysse USA og er avhengige av hverandre for å overleve. Underveis i deres reise gjennom USAs natur, må de lære seg å samarbeide, for farer kan lure rundt hver sving...

Naughty Dog-sjef, Neil Druckman er en verdenskjent spillskaper som står bak et av tidenes aller beste dataspill. Spillet om Joel og Ellie som setter ut på en reise for å finne et virus mot en pandemi, har blitt til en TV-serie på HBO Max. Game og Thrones-kjenningene Pedro Pascal og Bella Ramsey spiller tittelrollene i denne postapokalyptiske dramaserien.

Serieskaper Craig Mazin har fått med seg Neil Druckman. Undertegnede har spilt de 2 spillene som til nå er utgitt, og er veldig begeistret for de, så det er ikke til å stikke under en stol at jeg ble nysgjerrig når jeg leste at det skulle komme en TV-serie som adapterer spillet. Står så serien til mine forventninger? Det er det du skal få svar på i anmeldelsen.

En storslagen opplevelse
HBO har vært heldige som har fått spillskaperen av spillene med på laget. Ingen vet bedre enn ham hvordan man skal ta historien over i et TV-serie format enn Druckman selv. Hvordan de menneskelige rollefigurene skal få kjøtt på bein i et univers som er vel etablert i spillform, og som spillfans verden over har et så nært forhold til.

Det er ingen enkel sak å skulle å ta fatt på dette prosjektet, men Mazin og Druckman har klart å gjøre Joel og Ellie til minneverdig rollefigurer også i TV-ruta. Rollefigurene har fått nok dybde til å forsvare spillene. Det spillene var kjent for, var historiefortellingen og forholdet Joel og Ellie utviklet underveis. Det samme ser vi i TV-serien. Essensen i TV-serien er veldig lik den varme og solide essensen som vi fikk servert i spillet.

De knytter sterke bånd underveis i plottet. Historiefortellingen i TV-serien er hentet fra det første spillet som kom i 2013, men Mazin og Druckman går litt bort fra historien fra det første spillet, i enkelte episoder, der noen nye rollefigurer introduseres. Noen mer minneverdige enn andre. Men stort sett holder de seg til historien i spillet.



En godt gjennomført historie.
Historien i The Last of Us-serien er særdeles godt skrudd sammen, der hver scene med Joel og Ellie har en hjertevarm fremtoning. Fotoet er vakkert gjennomført, og vi kommer nært innpå rollefigurene. Episodene er godt klippet, noe som gjør at man ikke føler serien kommer med noe unødvendig fyllstoff. Det er likevel enkelte episoder som jeg føler faller litt ut av kontekst innimellom, som ikke har noe med selve historien å gjøre i noe særlig grad, men heldigvis ødelegger ikke dette for underholdningsopplevelsen. Lyddesignet i serien minner veldig om det første spillet, der også et norsk verdenskjent band er med på lydsporet.

Seriens sterkeste kort er uten tvil scenene med Joel og Ellie, der de to spiller veldig godt sammen. Kjemien Pascal og Ramsey har underveis, er imponerende god. De utfyller rollene sine eksemplarisk. Stemningen og settingen er til tider mørk og dyster, men på en god måte. Pascal har akkurat samme uttrykk i ansiktsmimikk som Troy Baker hadde i hans rolle i spillet, mens Ramsey har på seg de samme klærne som Ashley Johnson hadde i rollen som Ellie i spillet.

Så kommer det til hvordan zombiene ser ut. Du får se zombier med et såkalt sopplignende utseende. De kommer godt frem i de mørkere scenene. Serien er visuelt sett godt gjennomført, der det tekniske sitter som det skal. Miljøene og landskapene vi blir vitne til er et vakkert skue, der vi blant annet får se Ellie tråkke seg gjennom en kald vinter, samtidig som hun forsøker å finne en vei til stedet der kuren er.

Konklusjon
For å oppsummere, er det mye å like med «The Last of Us». Serien har nok av særpreg, som legger en lekker stemning over det hele. Rollegalleriet, og da særlig tittelrollene, er aldeles strålende utført. Det tar dog litt tid før rollefigurene får fotfeste hos meg, men det tar ikke mange episoder ut i sesongen før de bergtar meg. Jeg skulle ønske vi fikk se mer av broren til Joel, Tommy. Det hadde vært interessant å få se hvordan forholdet dem i mellom hadde utviklet seg, ettersom de har hatt sine krangler opp igjennom årene.

Mazin og Druckman har virkelig lagt sjela si ned i TV-serien, og latt spillfigurene leve videre inn i TV-ruta. Det er kvalitet over hele linja, og det er vanskelig å se for seg at serien ikke kommer til å bli snakket videre om når sesong 1 er ferdig å rulle på TV-skjermen. Merk dere navnet Bella Ramsey, hun kommer vi til å se mye mer av i årene som kommer, og forhåpentligvis i en sesong 2 av «The Last of Us».

Så for undertegnede innfrir serien alt jeg hadde av forventninger på forhånd. Serien er akkurat slik jeg håpte den skulle være. Rett og slett et meget godt stykke TV-underholdning.

The Last of Us har premiere på HBO Max mandag 16.januar.                (Denne anmeldelsen er basert på hele sesongen)

[ Alle bilder er Copyright til HBO Max ]

Se om tv-serie er på streaming: