Anmeldelse av Evy og alltid, norsk tv-serie fra 2023

Evy har nettopp fullført en master i Bergen da hun vender tilbake til hjembyen Sandnes for å delta i noen venners bryllup som forlover. Ting blir ikke helt som hun hadde trodd dog, og litt etter litt innser hun at hun må ta noen helt sentrale valg i livet, inkludert på hva, og hvor, hun skal satse fremover.

Serieskaperne Silje Salomonsen og Arild Østin Ommundsen står bak særegne og viktige filmer som Mongoland (2001), Now It’s Dark (2020) og ikke minst den nydelige Tottori! Sommeren vi var alene fra 2020. Mens de to første i stor grad var Stavanger-portretter, var Tottori et nydelig eventyrdrama med regissørparets egne barn i hovedrollene. 

Ommundsen og Salomonsen har nå gått inn for å lage en romantisk komiserie, lagt til nabobyen Sandnes. Du vet… den “ukjente” byen som ligger rett sør for Stavanger, i praksis sammenvokst med storebror for lenge siden, men som faktisk er Norges sjette/syvende største by som, hvis sammenslått med Stavanger, vil bli landets tredje største by? Ikke hørt om, sier du? Vel, da bør du sannelig se Evy og alltid! Her kommer også noe flere argumenter for å se serien.

Befriende ujålete!

Flere har rost serien for å være “perfekt uperfekt”, som Stavanger Aftenblad selv karakteriserer den. Undertegnede er veldig enig. Den har noe befriende ujålete og uforutsigbart varierende over seg. Den følger, bevisst, ikke klisjeene til punkt og prikke, men akter å dra inn snåle karakterer, rare hendelser, og lokale elementer på en herlig morsom måte. 

Dette slår riktignok ut begge veier, på godt og vondt. Godt, fordi vi aldri vet hva som skal skje i neste scene. Hvilke småløgne karakterer som vil dukke opp. Hva slags rare ting Evy må igjennom. Eller, hvor skjønn, sjarmerende og deilig nydelig neste scene vil bli. For serieskaperne er gode på å bruke Sandnes og omegn på en sjarmerende måte, enten det er natur, hav og strand, eller lokale kjente og ukjente steder.

Litt mindre godt kan det også bli dog. Et tidvist nølende, småfamlende og derfor svakere fengende preg er noe serien sliter litt med, hele tiden. Det blir litt mye kunstpauser og musikkcollager med varierende effekt. Det merkes best i ofte treige dialoger, hvor karakterene typisk tar mange sekunder i hver tagning før de åpner munnen. Og det merkes i en forholdsvis langsom klipperytme som ofte undergraver både eventuelle morsomheter og effekter i manus, samt setter vår tålmodighet på prøve. 

Kunne hatt godt av mer kommerse grep

Dette er en serie som kunne hatt godt av å turt å tilnærme seg hakket fler kommersielt fengende klisjégrep, samtidig som den hadde beholdt sine mange herlige særegenheter. Da ville Evy og alltid virkelig vært krutt! For, her er også flere små nydelige scener, med gullkorn og lokale observasjoner som ihvertfall fikk undertegnede til å småhumre, samtidig som han er sikker på at folk som ikke kjenner til Sandnes også vil oppfatte som vittige. Samtidig blir det rare og sære ofte dratt så langt ut at det ikke lenger får noe effekt. Da kunne noen med litt mer kommersielle antenner med fordel vært til stede og ropt: “cut!”.

Slik serien nå er, føles den derfor litt ujevn og smådvask, ironisk nok parallelt med at nettopp dette samme også gir den sin sjarm. Forstå det den som kan, men det er sant. Aller best skinner Evy og alltid i de små, observerende og nydelige scenene, hvor natur, lys, sjarmerende og vakker locations, kombineres med de ofte like vakre og herlige karakterene.

For Evy og alltid har et utrolig sjarmerende karaktergalleri. Spesielt merkes dette i små biroller, som i det punkeraktige unge paret, to outsidere som både spiller veldig godt og troverdig, samtidig som de bringer frem smilet i undertegnede, grunnet sin ærlighet og annerledeshet. 

Evy er stålsolid i sentrum

Men kanskje viktigst er Evy i sentrum. Malene Wadel, også kjent fra Lykkeland, er stålsolid i hovedrollen. Ikke bare er hun skamvakker. Hun spiller overbevisende. Har en utrolig god timing i blikk, reaksjoner, og replikkavleveringer, noe man dessverre ikke kan si om alle i serien, inkludert flere amatørskuespillere.

Evy er muligens litt smågrå og “kjedelig”, men løgnasene er det tydeligvis andre som skal være i denne byen, så får Evy stå for det litt mer vettuge, tross alt. Wadel er dermed bindepunktet mellom oss seere og alle de andre karakterene. Den fornuftige og emosjonelle, men også tidvis famlende Evy, ja… en vi alle lett kan kjenne oss igjen i. Rundt henne soser altså mang en morsom og smårar person, gjerne av typen du må se, for å forstå.

Vi har sett sjarmerende serieskildringer av by- og småsamfunn før, som Lillehammer i Lilyhammer, og Røros i Hjem til Jul. Evy og alltid klarer å skape humor, sjarm og respekt, til en by som i flere tiår har slitt med å være lillebror. Men… nevnte jeg at Sandnes nå senest i høst ble kåret til Norges mest attraktive by? Evy og alltid viser oss delvis hvorfor. Resten vet vi som kjenner byen godt, og som nå ser hva den går igjennom av revitalisering, gjennomgående nybygging, satsning og kultur. Alt for mange serieskapere jakter det glatte, kommersielle og dørgende kjedelige forutsigbare. Det gjør ikke denne serien, noe som varmer et serie-elskende hjerte godt. Måtte det blir mer om Evy og co! Hilsen en ekte Sandnes-gauk. 

Se om tv-serie er på streaming:

Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Tottori! Sommeren vi var alene - Nydelig familieeventyr med flere lag!
- Now It's Dark - Psykoser og drømmer, gatelangs i Stavanger.
- Eventyrland - Sår, fin og spennende med en glitrende Silje Salomonsen i front
- Knerten i knipe - Fremdeles ganske sjarmerende, men...
- Rottenetter - Mørk og dyster finansthriller
- Monstertorsdag - Fungerende norsk romantisk drama om livet
- Mongoland - Herlig og forfriskende Stavangergjeng