Monsterfilmer er ofte grei underholdning selv om de kanskje ikke byr på så mye annet enn spenning, teite rollefigurer og kule settinger hvor isolasjon gjerne er et nøkkelelement. Slik som for «The Shallows» er det måte på hvor mye man kan forvente når en person sitter fast i en kinkig situsjon hvor menneskeetere ikke nøler ett sekund om du velger å strekke ut en hånd. Så og si. Alexandre Aja har tidligere gjort morsom skrekk da han lagde remaken «Piranha 3D» for noen år siden og er nå tilbake i noenlunde samme element (vann og menneskeetere) – med noenlunde samme resultat.
Når en storm er på vei og Haley (Kaya Scodelario) ikke får tak i faren sin som bor for seg selv, velger hun å dra til ham for å se at alt er i orden. Vel fremme så får hun raskt se at alt ikke er som det skal når faren ikke er å se. Det viser seg så at faren er under huset, fanget mellom utgangen og en blodtørstig alligator. Med stormen og en påfølgende flom i anmarsj er tiden knapp om de skal få faren ut derfra før vannet blir for høyt og faren blir alligator-føde...
Det er ikke vits i å overtenke når det gjelder en film som dette. Den er til for at du skal finne frem noe snacks og drikke, sette deg i sofaen, ta opp bena og sette deg godt tilbake for å nyte litt enkel action-horror. Dette er regissør Alexandre Aja (mannen bak «Piranha 3D», «The Hills Have Eyes» og «Horns») skrekkelig klar over og gjør null og niks for å forandre på formelen som pleier å fungere så godt for slike filmer. Han har i tillegg gjort slike filmer før og har klart å gjøre det på utmerket vis den gang også. Egentlig så er Aja en litt snodig skrue om man ser på film-CVen hans, men en fellesnevner er at han har gode evner når det gjelder skrekk og skumle anslag. Han beviste det stort i «Heute Tension» før han fikk prøve seg i Hollywood, og med remaken «The Hills Have Eyes» overbeviste meg han meg om at han hører på en stor arena og innen sjangeren skrekk. «Crawl» er for så vidt ikke direkte skrekk, men det er elementer her som man finner igjen i filmer som «Jaws» og han remake «Piranha 3D» fara 2010. Og de elementene setter jeg umåtelig stor pris på som en fan av horrorsjangeren, og dens mange grener ut til andre herlige subsjangere.
Jeg har ikke så mye trekke på ambisjonene og utførelsen til Aja, ei heller ikke på hvordan det hele ser og høres ut på det herlige 4K-formatet. Jeg elsker hver regndråpe som treffer vannet og elsker å se hvordan krumninger på vannskorpen utfolder seg i mangel på lys midt under stormen. Teknisk sett så er dette en meget god utgivelse, selv om jeg ikke ser den helt store forvandlingen som filmen har tatt fra Blu-ray til 4K. Jeg liker også hvordan Aja er bevisst på at han kan boltre seg i CGI uten å bli tatt noe på det, når han fjerner elektrisk og naturlig lys ute i det fri. Det er jo også et kjent horrorgrep at man ikke eksponerer verken seer eller rollefigurer for mye lys for å kunne bruke dette som et overraskelseselement eller for å kunne gjemme seg før et godt timet sjokk dukker opp på skjermen. For «Crawl» er det absolutt til stede og fungerer til sitt formål.
Selv om filmen har mange gode strenger å spille på når det gjelder sjangergrep og en regissør som passer fint til oppgaven, er det likevel noen åpenbare mangler jeg ikke kan la ligge helt i fred. Det er jo noe med historien her som ikke bergtar meg, samt at det er litt vel mange klisjéer som blir tatt i bruk. Joda, jeg skjønner at dette ikke er en film som prøver å hamle opp med tungvekterne som drar inn drøssevis med priser på utdelinger over hele verden, men jeg hadde likevel satt pris på at jeg ikke visste hva som kom til å skje til enhver tid. Dette er enkel underholdning og fungerer innenfor sine premisser. Skuespillerne driver heller ikke med banebrytende prestasjoner, så jeg ender opp på en ganske så god firer på terningen. Det er et lite byks opp (én prikk på terningen) fra da jeg anmeldte filmen på Blu-ray, noe som også kan skyldes at det er en bedre teknisk utgivelse denne gang.