Det har gått fire år siden Isla Nublar ble ødelagt og vi lever nå i verden som ikke bare er menneskets. Dinosaurer lever side om side med oss og Biosyn er selskapet som utvinner mest penger på et marked som består av kloning, eksperimenter og utvikling av nye raser. Midt oppi en ny verden leter Biosyn etter Maisie Lockwood (spilt av Isabella Sermon) som holdes ute av syne av Owen (Chris Pratt) og Claire (Bryce Dallas Howard). Samtidig er Ellie Sattler (spilt av Laura Dern) på sporet av en gigantisk (bokstavelig talt) insektssverm som kan bli menneskehetens slutt.
Hver eneste gang jeg blir spurt om filmen som fikk meg til å elske film så nevner jeg Steven Spielbergs fantastiske «Jurassic Park». Det er toppen av eventyr, spenning, humor og drama som også klarte mesterstykket å inkludere dinosaurer uten at det ble teit eller unormalt. Filmen fra 1993 står som en bauta og har til nå klart å gi liv til fem ekstra filmer etter den første og beste filmen. Den nyeste trilogien avsluttet på episk vis, men det er lov å si at man er litt skuffet? Eller?
Jeg finner noe godt og noe jeg kan like ved alle Jurassi Park/World-filmene, men det er den første av begge trilogiene som har vært best. Ingenting kan måle seg med den første fra 1993, så den saken legger vi død med det samme. Når det er sagt så er «Jurassic World: Dominion» en uhyre episk film, men i den skalaen ligger også en stor fallhøyde som jeg synes vi merker altfor godt. I denne siste filmen (for nå i hvert fall) skal vi møte rollefigurene fra de forrige to filmene, samt alle de tre (Ellie, Alan og Ian) fra den første filmen for å spille opp nostalgifaktor og fan-service til 100 prosent. Og med så mange kjente fjes så blir det faktisk litt for mye. Når man i tillegg legger til en virkelig Slem Slemmesen som bad-guy, hvor Campbell Scott skal få lov til å få rettet alt hat og moralske skulende blikk mot seg, så blir det litt i overkant.
Men det er ikke bare der hvor filmen skorter på å samle trådene og nøste opp alt som er lagt til rette i de tidligere filmene. Den presenterer nye dinosaurer, nye dilemmaer og den spiller kynisk på gjenkjenningsfaktoren i altfor stor grad. Det er noen referanser her som jeg ikke skjønner hvorfor er med når de blir svake kopier av ting som er gjort tidligere. Det er sikkert hyggelig for noen, men det er jo måte på hvor mye fan-service det er vits i å gi. Til og med referanser til filmer som «Indiana Jones» kan man spore når man ser på hvor ferden til Chris Pratts rollefigur går. Og når vi er inne på den rollefiguren så hadde det vært ålreit om det var noe mer kjemi med Bryce Dallas Howards rollefigur slik at man kunne tro litt mer på det forholdet som de to har.
Regissør Colin Trevorrow gjorde utrolig mye godt med den første Jurassic World-filmen, men med denne avsluttende filmen i trilogien gaper han over mer enn han kan takle. Det blir bare rot av å ha mange historietråder og for mange sterke rollefigurer som alle krever sin del av rampelyset.
Selv om det er en del negativt så er jeg ganske lett å underholde når det gjelder en film som dette. Dette er en storslått produksjon med fete effekter, et herlig lydspor og noen scener som gjør at jeg koser meg når jeg ser filmen. Jeg vil også trekke frem skuespiller DeWanda Wise («The Harder They Fall» og «Fatherhood») som er sjarmbombe uten like. Om hun var i senter for oppmerksomheten for filmen så hadde jeg lett kunne latt det fare.
Teknisk sett er denne 4K-utgivelsen god nok til å gjøre investerte penger fornuftig. Men om du søker en film som når den samme høyden og innehar den samme filmmagien som «Jurassic Park», tror jeg nok at du kan la denne passere. Terningkastet blir en sterk treer.