Etterforsker Hae-joon får raskt mistanke mot en enke da hennes mann plutselig en dag faller i døden under en klatretur. Hun virker blant annet lite preget av hendelsen, og etterforskeren går henne nærmere etter i sømmene. Lite forberedt er han imidlertid på at han samtidig også faller følelsesmessig for henne.
Det er ingen ringere enn den sørkoreanske mesteren Park Chan-wook (Kammerpiken, Oldboy) som er tilbake med dette mordmysteriet, hvis relasjoner mellom mistenkt og etterforsker skal vise seg å by på stadig flere utfordringer.
Det som står seg mest ut i Decision to leave er regi, stil og form. Nå vant da også Chan-wook regiprisen under fjorårets Cannes-festival. Det er lett å forstå. Her veves, blandes, kryssklippes og bakes tid, rom og karakterer inn i hverandre på en veldig kreativ og særegen måte. Litt forvirrende og utfordrende i starten, men etter hvert går det seg til, også i hodene våre.
Dette gjør nemlig også at vi som publikummere må følge med, koble oss på historien og karakterene for ikke å falle av. Historien er dermed litt krevende, men gevinsten ligger i denne fascinerende utfoldelsen av historien som blant annet gir rom for både mystikk, spenning og humor.
Dette er ikke nødvendigvis noe “who dunnit” av mer eller mindre klassisk merke og sort. Spenningen ligger vel så mye i måten forholdet mellom Hae-joon og mistenkte Seo-rae utvikler seg.
Historien vever her inn utrolig mye, inkludert bedrageri, begjær, aldring, overgangsalder, mental psyke, yrkesstolthet, søvnvansker, fornuft og følelser. Underveis stille vi oss spørsmålet om hvorvidt Seo-rae virkelig er en enke av sorten femme fatale, eller… er løsningen annerledes?
Selv om det åpenbart er mye særegent og knakende godt sammensydd her, er det ikke til å stikke under en stol at dramaet i Decision to leave ikke er like engasjerende og spennende hele tiden. Den blir slik fort en liten tålmodighetsprøve. Filmen tenderer tidvis mot å bli en anelse pretensiøs og selvhøytidelig i all sin overfokus på de samme karakterene hele tiden, uten at de nødvendigvis egentlig er så interessante som filmen skal ha det til.
Decision to leave irriterer også litt i sin gammeldagse tilnærming til kjønn, hvor det oppleves litt merkelig at den erfarne, dyktige og smarte etterforsker Hae-joon går i “fella” og faller så lett for en mistenkt i en mulig drapssak. Kunne vi fått sett en motsatt film her, hvor en kvinnelig etterforsker fremstilles like “enkelt”? Måten det er gjort på, og såpass stilfullt og særegent, ødelegges heldigvis ikke nevneverdig, i en film som imponerer på regisiden og fremstiller en litt “lost” mann i overgangsalder på både gode og flersidige måter. Til slutt får vi en liten twist på historien som setter et godt punktum for nok en solid film fra Park Chan-wook.
(Foto/Copyright: Arthaus)