Anmeldelse av Stor oppstandelse (Death at a funeral), amerikansk film fra 2007

Vi følger Daniel som gjør seg klar til farens begravelse. Snart ankommer den suksessfulle broren til Daniel også, som er forfatter og flyr på første klasse, men har ikke råd til å betale for sin del av begravelsen. Og når noen tar feil av valium og LSD og en snuskete elsker av faren dukker opp, så er begravelsen alt annet enn verdig for familien. Her gjelder det bare å prøve å dekke over alt som går galt…

Regien er ved den rutinerte komedieregissøren Frank Oz, som har gitt oss filmer å le av som Dirty Rotten Scoundrels og Bowfinger, i tillegg til andre bra filmer som The Dark Crystal og Little Shop of Horrors. ‘Death at a funeral’ er filmen som overrasket noe da den kom og som til og med har blitt laget ‘remake’ av med Chris Rock og Martin Lawrence. Remaken er ikke like bra, men fungerer den også. Men denne originalen er mer verdt å få med seg. Den har en god del å spille på og har et bra morsomt manus.

Filmen er bra morsom innimellom og får en del ut av situasjonskomedien med begravelsen som lekegrind. Det viser seg at faren til de voksne barna bærer på en mørk hemmelighet som sjokkerer de som får høre om det. Filmen har en ganske artig scene med Peter Dinklage fra Game of Thrones. Den beskriver bra hva filmen har å by på av type morsomheter. Dette er litt leken galgenhumor som som tøyser med alt fra homorykter til en som tar feil av narkotikum.

Filmen begynner litt tamt, men blir artigere og artigere etter hvert som den tar seg opp og morsomhetene begynner å komme mer og mer i gang. Derfra og inn er denne filmen riktig så fornøyelig. Komedien er dog noe enkel til tider, men okei skrudd til. Det er likevel litt lett å lese hvor dette bærer hen, uten at jeg synes det gjør så alt for mye, da jeg liker komedier. Filmen har også sin egen scene som bokstaveligtalt går ned i underbuksen og inneholder en viss mengde avføring som kommer på feile steder enn der man vil ha slikt.

Og som den engelske tittelen avslører så skjer det også dødsfall i begravelsen, og det blir til stort hodebry for rollefigurene. For hvordan blir man kvitt et dødt menneske med mye narkotika i blodet og kommer unna med det? Han innbitt morsomme fra A Knight’s Tale (Alan Tudyk) gjør seg godt i filmen som LSD-påvirket begravelsesgjenger. Mot slutten blir det såpass mye gøyale forviklinger at dette kunne tatt del som en episode av Hotell i særklasse, og det er ment som et komplement til denne filmen.

Konklusjon
På coveret står det at dette er den morsomste komedien siden ‘Fire bryllup og en gravferd’, og jeg må si meg delvis enig i, fordi dette er ganske moro når filmen først treffer blink på sine morsomheter, men likevel har filmen noe igjen før den når den samme folkeligheten til den komiske klassikeren med Hugh Grant i hovedrollen og Rowan Atkinson som prest som var av det litt mer romantiske slaget og langt mer lystig. Filmskaperne har klart å få veldig mye ut av morsomhetene i ‘Death at a funeral’ og dette føles som en bra vellykket film i så måte. Liker i alle fall at komedien er mørk nok og ikke tar seg selv så høytidelig på noe plan.

Terningkast: 4+

Se om film er på streaming:

Les også anmeldelser i samme filmserie:
- Death at a Funeral - Gjeninnspilling av komedie om gravferd med problemer

Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Bowfinger - B-filmregissøren som ikke skyr noen midler for suksess
- The Dark Crystal - Tidvis god dukkefantasy

Les også andre anmeldelser av utgivelse:
- Dårlig humor og lett å lese