Anmeldelse av Den siste filmen, norsk film fra 2023

Regissørlegende Petter Vennerød får diagnosen Parkinson og bestemmer seg for å gjøre sin siste film så lenge hjernen henger med. Sykdommen eskalerer fort, og sammen med kona si Karianne har de begrenset tid på seg før ord og tanker forsvinner. Kombinert med filmopptak, arkivmateriale og nyere klipp, skildres hans liv og karriere som uredd og kreativ filmskaper. 

Karianne Vennerød har sammen med Olaug Spissøy Kyvik ferdigstilt denne dokumentaren om en av Norges mest markante, særegne og uforglemmelige filmskapere. Sammen med makker Svend Wam gjorde radarparet 15 filmer sammen på kun 20 år. Titler som Adjø Solidaritet (1985), Hotel St.Pauli (1988), og Sebastian (1995), er noen av filmene som har gitt oss legendariske replikker, referanser og filmhistoriske viktige opplevelser.

For det er lett å se hvor annerledes, rebelsk opprivende, kunstnerisk kreative og derfor også viktige, Wam og Vennerød var for sin tid. De var selve symbolet på det å lage film utenfor boksen, og ble da også både rost og ikke minst utskjelt for dette.

Arven etter dem er dog mye viktigere enn antatt på 70- og 80-tallet, og igjennom denne dokumentaren blir det slående hvor friske, herlig utagerende kreative og viktige alternative stemmer de var for filmmiljøet. 

Det er sterkt å se Petter Vennerød gå igjennom de forferdelige fasene som sykdommen tilfører livet hans. Fra å være en kreativ og stadig tenkende og skapende sjel, blir han mer og mer fanget i et mørke, en demens og en reduksjon som illustrerer ikke bare sykdommens grufullhet, men som også blir sterkt symbolsk for det stikk motsatte av hva han tidligere var, som menneske. 

Den siste filmen byr på herlige tilbakeblikk, enkeltscener og haugevis med kjente skuespillere, noe som bare minner oss på den sterke kulturhistoriske verdien filmene hans hadde, og for all tid alltid vil ha.

Filmen er herlig og vemodig på én og samme gang, heldigvis uten å bli for trist og vond heller. Til det oppviser Vennerød selv sitt sedvanlige gode, smittende humør og humor. For det som startet med sosialrealistiske samtidsfilmer, utviklet seg mer og mer til også å favne humor og vidd, noe man godt kan skjønne når man ser den aldrende Vennerød på privaten.  

Den siste filmen er et nydelig stykke portrett av både privatpersonen, mennesket og skapersjelen Vennerød. Som dokumentar tråkker den velkjente stier, og overrasker oss forsåvidt ikke, men det er også i dette kjente og sterke formatet at man merker hvor effektiv filmen også blir. Sluttmoralen og etterklangen etter å ha sett et slikt portrett blir derfor påfallende selvfølgelig, men også bittert ironisk - husk å leve mens du gjør det, og ha det gøy på veien!

(Foto/Copyright: Norsk Filmdistribusjon)

Se om film er på streaming: