I en engelsk kystby på begynnelsen av 80-tallet jobber Hilary ved en stor og ærverdig kino. Hun sliter med sin mental helse, samtidig som en ny ansatt i Stephen blir hennes venn. Han møter selv på motgang grunnet sin hudfarge, og samme finner Stephen og Hilary trøst i hverandres selskap.
I regi av Oscar-vinner Sam Mendes (Skyfall, American Beauty, 1917) tegnes et noe romantisert sosialrealistisk vennskapsdrama hvor Olivia Colman (The Favourite, The Crown) og litt mindre kjente Michael Ward står i hovedrollene som Hilary og Stephen. Colin Firth og Toby Jones er andre kjente navn her.
Det kan være forståelig om noen synes denne filmen både er enkel, klisjéfylt, gammeldags og lite medrivende. Det vil si… amerikanske anmeldere er for tiden uvanlig polariserte over Sam Mendes nyeste film, ja faktisk såpass at terningkastene varierer fra 1 til 6. Fascinerende... Men enten man liker et godt gammeldags feelgooddrama eller ikke, kan man ikke ta fra Mendes hvor slående effektiv og solid hans regi er her.
Man merker det på den narrative utviklingen, hvor ting føles naturlig og troverdig, hvor dramaturgien sjeldent tar i for mye eller for lite. Man merker det også i tidskoloritten og hyllesten til kinoen og filmens verden, uten at det føles for påklistret eller kunstig overdrevet.
Narrativet rommer riktignok mange klassiske dramagrep, men med Colman og Wards sjarme og kjemi flyter det sømløst og behagelig avgårde, og drar oss med inn i deres verden på en litt deilig, gammel-eskapistisk måte. En slik type film føles både etterlengtet og litt passé, på én og samme gang.
Noen av bikarakterene får litt for liten tid til å skinne i sine roller, som Toby Jones, men samtidig skal de mest backe opp om hovedkarakterene og deres historie, noe som funker helt greit her. Coleman på sin side spiller så godt at man nærmest glemmer, og driter i, hvor eventuelt glatt historien og filmen er. Hennes stjernekvaliteter rommer nemlig både den naturlige fremtoningen hennes, en relaterbar ekthet og jordnærhet, depresjon og sorg, samt to vittige øyne og blikk som passer hennes tragikomiske karakter ypperlig!
Empire of Light tar opp tematikk som engasjerer alle og enhver, og som slik vil treffe de fleste. Kjærlighetssorg, depresjon, stolthet, selvtillit, toleranse, respekt og vennskap, på tvers av tilhørighet og bakgrunn. Mendes forvalter dramaet solid og fengende, samtidig som filmen fremstår noe gammeldags og ufarlig på sin vei. Noen elsker dette, mens andre kanskje vil etterlyse en litt mer moderne måte å skildre en slik historie på, i dag. Takket være skuespill og tematikk, blir det likevel vanskelig å bli særlig grinete på dette sentimentale og solide dramaet.
(Foto/Copyright: 20th Century Studios)