Anmeldelse av Missing, amerikansk film fra 2023

Den 18 år gamle June må sette himmel og jord i bevegelse da hennes mor forsvinner mens hun er på ferie med sin kjæreste i Colombia. June tar i bruk sosiale medier, internett og teknologi for å forsøke å følge morens digitale spor.

Missing er en frittstående oppfølger til suksessen Searching fra 2018. Også denne gang må altså teknologi tas i bruk for å forsøke å nøste opp et mysterium, og i sentrum står unge June som er en racer på nettet og tastaturet. 

I likhet med forgjengeren makter også Missing å være nokså kreativ i sin bruk av teknologi, data, mobil, kamera og endeløse tilganger man i dag både lovlig og litt mindre lovlig kan skaffe seg opplysninger til. Måten samfunnet i dag er overvåket og datatilknyttet på, åpner låvedører av muligheter, noe filmen utnytter ganske godt, selv om den åpenlyst også tar seg visse friheter underveis som man må forsøke å overse. 

Det krever dog litt å henge med her, for det kastet elementer i trynet på oss titt og ofte, og jo bedre man er på å lese digitale skjermer, med alle opplysningene, feltene og elementene dette innebærer, jo enklere er det å følge med. Tekstingen og utførelsen er dog uansett såpass bra gjort at dette heldigvis ikke oppleves overhengende rotete eller frustrerende. 

På den annen side får filmen også noe enkelt og “billig” over seg. De store utescenene glimrer jo stort sett med sitt fravær her, så følelsen av “hjemmelaget” kommer snikende et stykke ut i filmen. Mangelen på variasjon i rom og setting tilfører dette litt ensformige til filmen, og den kunne nok hatt godt av litt mer avbrekk, selv om det meste forståelig nok skal foregå online og via skjermer. 

Selve plottet er forholdsvis spennende og godt nok bygd opp til at man sitter og funderer over hva som egentlig skjer, hvem som står bak, og så videre. Alle har vi søkt opp navn eller nummer på nettet, om ikke annet for å sjekke hvem et mystisk nummer på mobilen er, osv. Det er derfor enkelt å relatere seg til Junes amatørdetektivsysler her, og noen overraskelser underveis dukker opp.

Filmen har også noen herlige påfunn av selvironi og humor rundt teknologi og sosiale medier som krydrer godt. Den kunne dog godt hatt langt mer av dette, for slike ting irriterer jo i hverdagen, like mye som det fenger. 

Noe av minuset med historien og plottet er at man ofte skjønner ting en stund før det blir bekreftet av filmen selv. Da forsvinner litt av edgen og overraskelsesmomentet her og der. Samtidig klarer den å overraske innimellom, blant annet mot slutten hvor en kobling til enkelte karakterer gjør at ting faller på plass. Til slutt kan det nevnes at denne historien dessverre nok er langt mer vanlig enn man skulle tro, og at filmen slik også tar opp utfordringer som mange kommer borti, også i virkeligheten. Dét er et skremmende element i seg selv.

Missing engasjerer oss i måten den setter i gang hjernen vår på, enten det er etterforskertrangen, datakyndighetene våre, eller bare primære sider som jakt- og beskyttelsesinstinkter. Den kjeder aldri, men bikker mot en litt ensformig tendens underveis som kunne vært brutt opp og utført litt bedre kreativt. Den oppleves dessuten ikke like sofistikert og solid regimessig som sin forgjenger, Searching. Karakterene er heller ikke særlig interessante eller fengende, så vårt engasjement handler stort sett om andre ting. Til slutt sitter man igjen med å være sånn passe godt underholdt, men noe stort mer enn et halvannen times småspennende forsvinningsmysterium, er dette ikke. 

(Foto/Copyright: SF Studios)

Se om film er på streaming: