Anmeldelse av I Can Only Imagine, amerikansk film fra 2018

Bart Millard vokser opp med en far som ikke er Guds beste barn og som gir ham en vanskelig oppvekst barn ikke er ment å ha. Det preger Barts liv videre også. Etter hvert pensler livet seg fra farens harde ønske om en fremtid i den tøffe idretten, Amerikansk Fotball, til musikkens mer milde og betydningsfulle kraft. Etter hvert blir han med i bandet Mercy Me, der han preger bandet og blir en stor skikkelse i det amerikanske musikklandskapet med kristninspirerte tekster. Etter hvert skriver han den svært populære sangen I Can Only Imagine som ble en superhitt. Og det er en sang som er dypt inspirert av livet til Millard…

Filmen er basert på den sanne historien om Bart Millard fra gruppen Mercy Me. Her får du hele historien bak den ikoniske låten ‘I Can Only Imagine’ og hvordan den ble til gjennom en trøblete oppvekst og mye inntrykk tidlig i livet. Faren er voldelig og foreldrene krangler mye. Det er sterkt å se hvordan faren holder på med å truer, slår og skaper et utrygt miljø i hjemmet for hovedpersonen som liten gutt. Bart spiller på et amerikansk fotball, blir skadet og får beskjeden om at han aldri kan spille igjen. Det får ham til å se seg om etter andre ting å gjøre.

Bart Millard har en fantastisk stemme og får skinne mot sin vilje i en skolemusikal, og etter det blir musikken viktigere og viktigere for ham. Dette handler også om tilgivelse og hvordan vanskelige familierelasjoner kan skape mye problemer. Vi får også se at tro kan skape forandringer, selv i personer som ikke er så omtenksomme av natur. Med andre ord sier dette at det ikke gjøres forskjell på noen som kan banke på døren til himmelen.

Regien er ved Andrew og Jon Erwing. De har regissert en rekke dramafilmer i det mer stille landskapet. De viser at de kan lande en slik film, men filmen er ikke veldig utpreget kunstnerisk og er skapt på trygt og godt vis med å skape film slik det har blitt gjort før mange ganger. I filmen er det mer budskapet og historien som taler for seg selv, og den er gjennomført på en engasjerende og medrivende måte. Skuespillet er ganske brukbart i filmen og J. Michael Finley leverer en fin rolle som Bart Millard. Den noe mer mediterte og kjente skuespilleren Dennis Quaid leverer også som den brutale og ustyrlige faren til Bart.

Alt er riktignok litt klisjepreget til tider, men det er nok vanskelig å styre unna slikt i en slik film, med en slik historie fra virkeligheten. Filmen klarer i alle fall å poengtere bakgrunnen til hovedpersonen og det gir historien bak den populære låten ekstra moment. Historien er bra folkelig og filmen leverer en biografihistorie som skaper rom for følelser og treffer bredt ut. Historien berører også innom tro, familie, livet og følelser. Men til tross for at filmen er noe forankret i det kristne landskapet, så er ikke dette utpreget med ‘kristenfilmstempelet’, og det til tross for at dette selvsagt er en film fra distribusjonsselskapet Lions Gate Films.

Konklusjon
Selve filmen er greit laget, men ikke mesterlig. På sitt beste er filmen meget medrivende, men noen øyeblikk er litt for mye av det gode og noen små øyeblikk er litt for ‘kristent’ skildret. Historien er sterkt rørende og har en god del livsvisdom i seg og fremmer gode verdier og sterke følelser, men det er storyen som er det beste med filmen. Det betyr at om du er en person som lett lar deg rive med av sterke historier fra virkeligheten, så er dette noe du absolutt bør prøve deg på. Jeg må ærlig innrømme at jeg heiet mer og mer og lot meg engasjere av det jeg så. Derfor ruller jeg en sterk firer på terningen for en fin og inspirerende filmfortelling som gir meg en del å se, så får du heller styre unna om du ikke er glad i ting i det klisjemessige landskapet.

Terningkast: 4+

Se om film er på streaming: