Vi følger en familie som er i sorg etter farens bortgang. De skal ta farvel med faren i begravelsen, men plutselig kommer det mange skjeletter ut av skapet og begravelsen glir langt i fra like lett som de skulle ønske, da det lurer overraskelser og utfordringer rundt hver sving. Alt blir gjort for å opprettholde fasaden i familien og prøve å få faren til å få en verdig begravelse, men lykkes de?
Dette er en gjeninnspilling av ‘Death at a Funeral’ fra 2007 av regissør Frank Oz. Om du har sett den filmen er det ikke like mye å gripe fatt i her. Dette er omtrent samme greien om igjen, bare i en farget familie. Men filmen har sine stunder og det er jo et cast med mange store stjerner som pumper noe krutt inn i puddingen, selv om dette er tammere enn jeg hadde sett for meg med så mange stjerner på blokka. Vi snakker Martin Lawrence, Chris Rock, Danny Glover, Keith David og Peter Dinklage. Sistnevnte var også med i den originale filmen.
Det viser seg at faren til de voksne barna bærer på en mørk hemmelighet som sjokkerer de som får høre om det. Filmen begynner litt søvnig, men kommer seg noe utover i filmen. Det blir noe nødhumor til tider og dette kan føles litt krampaktig. Dette er forsøk på leken galgenhumor som som tøyser med alt fra homorykter til en som tar feil av narkotikum. Filmen har også sin egen scene som bokstavelig talt går ned i underbuksen og inneholder en viss mengde avføring som kommer på feile steder enn der man vil ha slikt.
Komedien er dog noe enkel til tider, men okei skrudd til. Det er likevel litt lett å lese hvor dette bærer hen, uten at jeg synes det gjør så alt for mye, da jeg liker komedier. Du ler noe underveis, men den store latteren og storkomediefølelsen uteblir. Men har du sett originalen er det fint lite nytt i filmen. Det mangler også kanskje en del energi til tider og filmen kunne vært enda mer skrudd til og hatt et bedre manus i bunn.
Regien er ved Neil LaBute, som står bak komedien Nurse Betty med Renée Zellweger fra år 2000. LaBute kan lage gode filmer, men han har også laget dårlige filmer som remaken av ‘The Wicker Man’ fra 2006 med Nicolas Cage. Her treffer ikke LaBute blink i ‘Death at a funeral’. Han har laget en for tam film som ikke klarer å utnytte castets fulle potensiale. Føler også at filmen ikke har noe spesiell visuell profil heller og filmen virker litt datert på profil.
Konklusjon
Alt i alt er dette en helt ok komedie som føles best om man ikke har sett den originale filmen: Det er fint lite nytt i filmen og den er på en måte bare tilpasset et afroamerikansk miljø og forhold. Jeg dro litt på smilebåndet i ny og ne. Filmen kan være noe latterfremkallende om man er lettkledd, men dette er ikke den helt store filmen å skrive hjem om. Men om du er vant til eldre komedier så er dette grei skuring. Humorpoengene er dog litt billige og jeg synes ikke situasjonskomedien satt like godt som i originalversjonen.