Anmeldelse av Go West, amerikansk film fra 1925

Filmen åpner med sitatet: ‘Gå vestover, unge mann. Gå vestover’. Videre forteller filmen oss at noen går igjennom livet og får venner hvor enn de drar, mens andre bare går gjennom livet. I en liten by i Indiana gjorde en viss ung manns sosiale rang at han stadig måtte være på farten. Her får vi se Buster Keaton dra fra byen og inn i den ville vesten. Han prøver seg som Cowboy, og i den rollen ser han litt utilpass ut med sin flate hatt og ellers ridebukser. Han får jobb på en farm ute i ingenmannsland. Der melker han kuer, rir på hest og prøver å passe inn…

Jeg er som sagt Buster Keaton-fan siden jeg så Generalen da den hadde premiere i nyrestaurert versjon på kino i 2004 på norske kinoer. Etter det fulgte en lang periode der jeg dykket videre ned i Buster Keatons filmer, både kortfilmer og langfilmer. Denne filmen hadde jeg dog ikke sett fra denne perioden, og tenkte at det var på tide at jeg satte mine øyne i filmen. Med andre ord visste jeg ikke hva som lå i vente og det er en opplevelse jeg også liker å være en del av.

Filmen åpner litt lignende med en del komikk som minner om Charlie Chaplin-filmer. Her spiller også Buster Keaton en omstreifer, som ikke er ulik landstrykeren som er Chaplins varemerke. Likevel gjør Buster Keaton dette på sin helt egen måte. Vi får se en rekke av hans elleville stunts. Blant annet ser vi ham falle av et tog inne i en tønne og rulle ned en skråning. Og da er filmen i gang og han kommer til den ville vesten.

Det er ganske vanlig med slike temafilmer som dette fra denne tiden. Her besøker vi farmen på cowboylandet, og det blir mye cowboygøy i filmen. Det er moro å se Buster ri på hest uten å feste salen. Det ender med at den beveger seg mer og mer bakover på hesten, før han regelrett detter helt av bak hesten. Han faller også for en ung kvinne på gården. Vi blir også med på et togran. Det er moro med scenen der Keaton løper gjennom byen i djevelkostyme og får alle oksene etter seg. Og han løper så raskt at politimennene også henger seg på halen hans og han holder farten deres oppe.

Filmen er meget Buster Keatonaktig laget. Både med tanke på stunts og hvordan fotoet er fanget. Fotoet er skutt iu 4:3 og med flotte oversiktsbilder der komikken i bildet er godt synlig. Motivene i kameraet er også meget forseggjorte og fint underholdende å se på. Filmens musikk er skapt med fiolin og fløyter. Det hele føles meget passende til bildet og det er til og med lagt inn noen lydeffekter i enkelte scener i filmen. Med andre ord er dette et meget fornøyelig og supert lydspor til en stumfilm å være.

Konklusjon
Alt i alt er dette ikke det beste jeg har sett fra Buster Keaton. Filmen har dog mye å by på av underholdning i perioder, men føles noe langdryg i enkelte partier. Derfor trekker jeg litt. Buster Keaton er en god stuntmann og de scenene han lager komikk og stunts er virkelig kul å se på. Men filmen har ikke de største og villeste scenene, slik vi er vant med i de aller største Keaton-klassikerne. Derfor ruller jeg bare en solid firer på terningen, for en film som var fornøyelig å se, men som nok var langt bedre i 1925, enn etter dagens standard. Filmen føles likevel som en klassiker, men mangler det siste lille ekstra som kunne løftet dette til et magisk nivå. Med andre ord får du noe av Buster Keaton-sjarmen, men uten den virkelige storfilmfølelsen.

Terningkast: 4+

Se om film er på streaming:

Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Steamboat Bill, Jr. - Stumfilmen der Buster Keaton stadig imponerer med store illusjoner
- Generalen - En perle av en stumkfilmklassiker
- Battling Butler - Moro bokseforviklingskomedie med Buster Keaton
- Seven Chances - Morsomt når Buster Keaton må gifte seg…
- Sherlock Jr. - En klassisk oppvisning av Keaton når han prøver seg som detektiv
- The Navigator - Fornøyelig med Buster Keaton på sjøen
- Our Hospitality - En solid stumfilm av Buster Keaton med en helhetlig og sjarmfull historie